Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
207 treff
Nynorskordboka
207
oppslagsord
fort
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
fårt
Opphav
av
fransk
fort
‘sterk, kraftig’
Tyding og bruk
sjølvstendig festningsverk
Artikkelside
fort
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
for
(
6
VI)
Tyding og bruk
i høg fart, på kort tid
;
snøgg, rask, snar, kjapp
Døme
forte rørsler
brukt som adverb
køyre for fort
;
kom hit, og det litt fort!
alt gjekk så fort
;
dette blir fort vanskeleg
Faste uttrykk
fort vekk
rett som det er, ofte
Artikkelside
forte
2
II
forta
verb
Vis bøying
Opphav
av
fort
(
2
II)
Tyding og bruk
få til å gå fortare
;
skunde
Døme
forte på arbeidet
Faste uttrykk
forte seg
skunde seg
Artikkelside
for
4
IV
,
fór
5
V
adjektiv
Vis bøying
Opphav
truleg av
fort
(
2
II)
Tyding og bruk
med høg fart
;
snar
(
2
II)
,
snøgg
brukt som adverb
gå forare
;
springe forare og forare
Artikkelside
fruktbar
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
grøderik
(1)
,
grornæm
;
frodig
(1)
;
follrik
Døme
fruktbar jord
;
fruktbare planteslag
som har evne til å få avkom
;
som lett blir med foster
;
som økslar seg fort
;
avlefør
,
fertil
(1)
Døme
ei fruktbar kvinne
;
i fruktbar alder
;
fruktbare dyreslag
i
overført tyding
:
produktiv
(2)
,
utbyterik
,
nyttig
,
gjevande
(2)
, (føremåls)tenleg
Døme
eit fruktbart samarbeid
;
lite fruktbare framlegg
Artikkelside
hefte
2
II
hefta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hepta
, av
hapt
‘band, hindring’
Tyding og bruk
opphalde
,
til dømes
i arbeidet
;
seinke
(1)
Døme
bli heft på heimvegen
;
ho blir lett heft med andre ting
gjere fast
;
feste
(
2
II
, 1)
saman
Døme
papira var heft saman med ein binders
vere forbunden med
;
sitje fast
Døme
malinga hefter godt på underlaget
i overført tyding: vere knytt til, hengje ved
Døme
det hefter mange gåter ved denne saka
;
store lån hefter på eigedomane
;
det hefte stor gjeld på huset
vere økonomisk ansvarleg for
Døme
sameigarane hefter solidarisk
;
ein må hefte for det ein skriv under på
Faste uttrykk
hefte seg med
leggje merke til
;
feste seg ved
;
bry seg med (noko)
han hefte seg fort med detaljar
;
ikkje heft deg med dette!
Artikkelside
stime
2
II
stima
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stíma
;
av
stim
(
2
II)
og
stim
(
3
III)
Tyding og bruk
gå i
stim
(
2
II)
Døme
silda stimar mot land
gå fort
;
haste
(1)
Døme
stime av garde
brukt som adverb:
kome stimande
stimle
Døme
ungane stima saman om nissen
kave
(
3
III
, 2)
,
streve
(1)
Døme
kva er det du stimar med?
leike
(
2
II
, 1)
;
støye
Døme
ståke og stime
Artikkelside
sprinte
sprinta
verb
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
sprint
;
same opphav som
sprette
(
1
I)
Tyding og bruk
springe fort i eit løp eller for å nå noko
;
spurte
Døme
han sprinta inn til sølv
;
vi må sprinte i hus før regnet kjem
Artikkelside
sprengje
,
sprenge
sprengja, sprenga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sprengja
, opphavleg ‘få til å springe’
Tyding og bruk
få til å eksplodere eller springe i stykke
Døme
dei sprengde ei mine
;
sprengje noko i lufta
;
vi sprengjer ut ein tunnel
;
naboen har sprengt vekk fjell
bryte opp
Døme
sprengje
ei låst dør
;
ho sprengjer banda
splitte
(2)
Døme
koalisjonen vart sprengd
øydeleggje med for hard røyning
;
trøytte ut
Døme
ho ynskjer ikkje å sprengje stemma når ho syng
overskride, overbelaste
Døme
sprengje budsjettet
;
alle hotell er heilt sprengde
presse, trengje
Døme
sprengje seg fram
;
gråten sprengde seg fram
ri eller køyre fort
Døme
ho kastar seg på hesten og sprengjer av stad
få mjølk til å breste
Døme
sprengje mjølk
salte
;
jamfør
lettsalta
,
saltsprengd
Døme
sprengje fisk
brukt som adjektiv:
sprengd torsk
brukt som etterledd i samansetningar: som har eit stenk av
i ord som
gråsprengd
raudsprengd
Faste uttrykk
sprengje seg
forrøyne seg
han sprengde seg på titusenmeteren
Artikkelside
utolig
,
utolug
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som greier dårleg å vente
eller
halde ut
;
utolmodig
Døme
bli
utolig
av å vente
om ting
og liknande
: som toler lite
;
som taper seg fort
;
sensibel, veik
Døme
utolige
varer
;
utolige
planter
intolerant
Døme
utolig
person
;
utolig syn
Artikkelside
1
2
3
…
21
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
21
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100