Nynorskordboka
utolig, utolug
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| utolig | utolig | utolige | utolige |
| utolug | utolug | utoluge | utoluge |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| utoligare | utoligast | utoligaste |
| utolugare | utolugast | utolugaste |
Tyding og bruk
- som greier dårleg å vente eller halde ut;
Døme
- bli utolig av å vente
- om ting og liknande: som toler lite;som taper seg fort;sensibel, veik
Døme
- utolige varer;
- utolige planter
Døme
- utolig person;
- utolig syn