Avansert søk

11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

fonem

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk ‘lyd, røyst, tale’; av fon

Tyding og bruk

i språkvitskap: språklyd som har tydingsskiljande funksjon om den blir bytta med ein annan;
til skilnad frå allofon og fon
Døme
  • b og v er ulike fonem på norsk

tonem

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tone (2 og -em; etter mønster av fonem

Tyding og bruk

tonegang, ordtone (i norsk og svensk) som skil elles like ord(grupper) frå kvarandre
Døme
  • stupet blir uttalt med tonem 1;
  • stupe blir uttalt med tonem 2

streng 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strengr

Tyding og bruk

  1. (utspent) snor, reip eller tråd
    Døme
    • strekkje ein streng mellom to bjørker til klessnor;
    • ha strengen på ei hes;
    • dra nota etter strengen
  2. i overført tyding: kjensle, stemning
    Døme
    • spele på dei nasjonale strengene;
    • røre ved dei såre strengene
  3. tråd- eller snorliknande del av noko, i kropp eller plante
  4. fin sprut;
    stråle av væske
    Døme
    • ein streng av mjølk frå spenen;
    • etter tørken var fossen berre ein tynn streng
  5. rekkje av teikn som blir handsama som ei eining
    Døme
    • transkripsjonen er ein streng av fonem

Faste uttrykk

  • spele på mange strenger
    vere allsidig

allofon

substantiv hankjønn

Uttale

alofoˊn

Opphav

av gresk allos ‘annan’ og I fon

Tyding og bruk

i språkvitskap: fon som er ein variant av eit fonem;
språklyd som ikkje er tydingsskiljande
Døme
  • rulle-r og skarre-r er allofonar av fonemet r

segmentasjon

substantiv hankjønn

segmentering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å segmentere
  2. i språkvitskap: deling av lydmassen i segment (5);
    lydutvikling i eit ord slik at det lagar seg eit nytt fonem
    Døme
    • adle av norrønt «allir» i sørvestlandske målføre er ein segmentasjon

grafem

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk graphe ‘skrift’, etter mønster av fonem

Tyding og bruk

i språkvitskap: minste skriftteikn som har tydingsskiljande funksjon;
jamfør fonem

morfem

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk morphème, etter mønster av fonem; jamfør morf

Tyding og bruk

i språkvitskap: sett av morfar som har same tyding eller funksjon

fonemisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller byggjer på fonem;
til skilnad frå fonetisk
Døme
  • fonemisk transkripsjon

distinktiv

adjektiv

Tyding og bruk

  1. karakteristisk og markant
    Døme
    • distinktive merke på høgre øyre;
    • ein felles og distinktiv kulturell identitet;
    • eit sterkt og distinktivt varemerke
  2. i språkvitskap: tydingsskiljande
    Døme
    • vi kan analysere fonem i distinktive drag;
    • italiensk er eit eksempel på eit språk med distinktiv konsonantlengd

-em

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk og nylatin

Tyding og bruk

etterledd i ord for minste byggjekloss i ord som gjeld språkleg analyse, der førsteleddet seier kva side av språket det gjeld;
til dømes fonem, morfem og tonem