Avansert søk

8 treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

flot 1, flòt 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flǫtr m; av flat (2

Tyding og bruk

flat mark, flate
Døme
  • nede på flota

flot 2, flòt 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt flot; av flyte (1

Tyding og bruk

  1. det å flyte
    Døme
    • vere på flot;
    • få båten på flot
  2. utkokt feitt (som flyt oppå ei væske)
  3. flå (1 på fiskegarn

flot 3, flòt 3, flott 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; samanheng med flyte (1

Tyding og bruk

ikkje på grunn;
Døme
  • båten er flot;
  • få skipet flott

flote 2

flota

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt flota; av flyte (1

Tyding og bruk

få til å flyte;
setje på vatnet;
Døme
  • flote ein båt;
  • flote tømmer

fløyte 4

fløyta

verb

Opphav

norrønt fleyta ‘få til å flyte’, av fljóta ‘flyte’; kausativ til flyte (1

Tyding og bruk

  1. få til å flyte;
    få på flot
    Døme
    • fløyte ein båt;
    • fløyte garnet
  2. føre på vatnet, la drive
    Døme
    • fløyte tømmer
  3. lette frå grunnen
    Døme
    • fløyte ein stein
  4. skunde på;
    lette, hjelpe på
    Døme
    • fløyte arbeidet

Faste uttrykk

  • fløyte seg
    • flyte opp;
      halde seg flytande
    • gå fortare
      • klokka fløyter seg to minutt i døgnet

fløyt 3

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av fløyte (4

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje noko på fløyt;
    • kome i fløyt
  2. flå (1 på garn eller annan fiskereiskap

flott 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flot; truleg samanheng med flyte (1 eller flot (1

Tyding og bruk

flat og jamn mark;
skoglaus flate

flotmølje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

matrett av flatbrød og flot