Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
21 treff
Nynorskordboka
21
oppslagsord
djupe
djupa
verb
Vis bøying
Faste uttrykk
djupe ut
gjere djup(are), meir inngåande; forklare nøyare
;
utdjupe
selskapet skal djupe ut ei alternativ lei
Artikkelside
djup
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
djúpr
Tyding og bruk
som rekk langt nedetter
eller
innetter
;
som har botnen langt nede frå overflata eller langt inne
Døme
eit djupt vatn
;
sjøen er 80 famnar djup
;
ein djup dal
;
eit djupt sår
brukt som adverb
grave djupt
;
skipet ligg djupt i sjøen
i overført tyding:
tung
,
sterk
,
hard
,
stor
Døme
familien er i djup sorg
;
noko ein må ta på djupaste alvor
;
historia gjorde eit djupt inntrykk
brukt som adverb
ser kvarandre djupt inn i auga
;
orda såra henne djupt
;
vere djupt religiøs
som ligg lågt på toneskalaen
;
mørk
(3)
Døme
ei djup røyst
mørk
;
tett
;
intens
Døme
djupt mørker
brukt som adverb
djupt blå
vanskeleg (å fatte)
;
løynd, underliggjande
Døme
eit djupt blikk
;
eit djupt svar
;
den gåta er for djup for meg
;
ha ei djupare meining
djuptenkt
,
djupsindig
Døme
gå i djupe tankar
;
vere ein djup natur
Faste uttrykk
på djupt vatn
utan ordentleg greie på det ein driv med
eller
snakkar om
;
ille ute
;
som inneber risiko
;
på tynn is
vi kasta han eigenleg ut på djupt vatn utan å vite om han ville klare det
Artikkelside
tanke
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
danke
;
samanheng
med
takk
(
1
I)
og
tykkje
Tyding og bruk
det å tenkje på noko
;
tankeverksemd
Døme
vere klar i tanken
;
kome i djupe tankar
;
ha noko i tankane
;
tankane gjekk i alle retningar
det ein tenkjer
;
førestilling i medvitet
Døme
berre ha éin tanke i hovudet
;
ein edel tanke
;
eg kan ikkje halde ut den tanken
;
tanken slo ned i han
;
leike med tanken
måte å tenkje om noko på
;
syn
(8)
,
oppfatning
(2)
,
formeining
Døme
tenkje gamle tankar
;
tanken har slått meg
;
kven har sett dei på den tanken?
ha høge tankar om seg sjølv
evne til tenking
;
forstand
,
intelligens
,
vit
Døme
den menneskelege tanken
;
late tanken vere fri
;
ein tankens mann
plan
(
1
I)
,
meining
,
avgjerd
,
føremål
Døme
jau, det er tanken
;
det var tanken å kome
;
tanken bak vedtaket
medfølande
tanke
(
1
I
, 3)
;
omsorg
,
omsyn
,
omtanke
(2)
Døme
ho har slik tanke for dei sjuke
;
sende ein tanke til dei fattige
lita mengd av noko
;
smak
(3)
Døme
ein tanke sukker i teen
;
flytte bordet ein tanke lenger til høgre
Faste uttrykk
ein tanke
lite grann
;
ein smule
ein tanke sukker i teen
;
flytte bordet ein tanke lenger til høgre
falle i tankar
vere åndsfråverande
få ut av tankane
slutte å tenkje på
ho fekk ikkje hendinga ut av tankane
med tanke på
av eller med omsyn til
;
når det gjeld
Artikkelside
tone
3
III
tona
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
om musikkinstrument, røyst, person, fugl
o a
: gje frå seg tonar, musikk
;
lyde med tonar, musikk, song
Døme
fiolinen tonar utover
;
den djupe bassen hans tona ut i rommet
om song, musikk:
lyde
(
2
II)
,
ljome
,
klinge
(
2
II)
Døme
songen tonar ut
gje (ein viss)
tone
(
2
II
, 7)
Døme
tone håret mørkare
;
tone ned biletet
òg i
overført tyding
:
Faste uttrykk
tone ned
gjere mindre tydeleg eller framståande
;
dempe
tone ned dei negative sidene ved saka
;
dei måtte tone ned ambisjonsnivået
Artikkelside
spore
3
III
spora
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
spora
;
jamfør
spor
(
1
I)
Tyding og bruk
sparke opp jorda
;
lage djupe
spor
(
1
I
, 1)
Døme
hestane har spora opp marka
følgje spor
Døme
spore ulven på snø
;
spore slekta si 200 år attende
;
årsaka til vanskane kan sporast langt attende
bruke elektroniske spor til å følgje med på kvar noko (til dømes ei pakke eller ein mobiltelefon) er
Døme
spore ei postsending
;
dei spora mobiltelefonen til den sakna
merke
(
2
II
, 2)
Døme
det er tvillaust betring å spore
Faste uttrykk
spore av
gå av
sporet
(
1
I)
toget har spora av
kome over på noko heilt anna
diskusjonen spora av
spore opp
leite etter og finne
;
oppspore
Artikkelside
spor
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
spor
;
samanheng
med
spenne
(
3
III)
Tyding og bruk
synleg avtrykk eller merke på bakken (eller anna underlag) etter menneske, dyr eller køyretøy som har gått eller passert på annan måte
;
far
(
2
II
, 1)
Døme
sjå ferske spor etter bjørn
;
sjå spor etter gummistøvlar i søla
;
det var djupe spor etter traktoren på jordet
som etterledd i ord som
fotspor
harespor
hjulspor
veg
(1)
i form av
skjenegang
, (preparert) skiløype
eller liknande
Døme
godstoget gjekk av sporet
;
gå i nypreparerte spor
som etterledd i ord som
dobbelspor
enkelspor
jarnbanespor
skispor
i
overført tyding
: gang i utvikling
;
retning
(2)
Døme
få samtala over i eit anna spor
synleg teikn eller rest
;
leivning
Døme
finne spor etter gamle buplassar
;
politiet fann få spor på åstaden
i
overført tyding
: preg som noko har etterlate
;
teikn
Døme
spor av mismot
;
boka ber spor av at forfattaren har slite med stoffet
i
overført tyding
:
etterverknad
Døme
dei byrja å sjå spor av satsinga på feltet
renne til å setje noko inn i
Døme
sporet på eit skruehovud
seksjon (med ein melodi) på vinylplate, cd
eller liknande
Døme
ei vinylplate med ti spor
eitt av fleire felt for lydopptak i bandspelar eller digital programvare som rommar éi einskild stemme eller eitt einskilt instrument
Døme
ein bandspelar med åtte spor
Faste uttrykk
ikkje det spor
ikkje i det heile teke
;
ikkje det minste
eg har ikkje det spor lyst
;
han vart ikkje det spor sint
setje på sporet
vise veg, hjelpe til rette
setje spor
ha stor innverknad og bli hugsa
ho var ei kvinne som sette djupe spor etter seg
Artikkelside
bukselomme
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lomme på bukse
Døme
ha djupe bukselommer
;
stå med hendene i bukselommene
Faste uttrykk
kjenne som si eiga bukselomme
kjenne svært grundig
;
kjenne ut og inn
bussjåføren kjenner vegen som si eiga bukselomme
Artikkelside
staup
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
staup
;
av
stupe
Tyding og bruk
lite, djupt søkk eller hol i ein veg, ei skiløype
eller liknande
Døme
det var djupe staup i vegen
Artikkelside
setje spor
Tyding og bruk
ha stor innverknad og bli hugsa
;
Sjå:
spor
Døme
ho var ei kvinne som sette djupe spor etter seg
Artikkelside
djupe ut
Tyding og bruk
gjere djup(are), meir inngåande; forklare nøyare
;
utdjupe
;
Sjå:
djupe
Døme
selskapet skal djupe ut ei alternativ lei
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100