Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 198 oppslagsord

de 1, dokker

pronomen

Uttale

de; di

Opphav

norrønt þér, ér og þit, it ‘de (to)’, dativ og akkusativ þykkr, ykkr ‘dykk to’, genitiv ykkar ‘dykkar to’

Tyding og bruk

  1. 2. person fleirtal, brukt som fleirtal av du i vanleg tiltale til fleire
    Døme
    • har de fått med dykk alle tinga dykkar?
    • kjære dykk!
    • no må de gje dykk!
  2. i høfleg tiltale til ein eller fleire (skrive med stor førebokstav):
    Døme
    • greier De Dykk sjølv (til ein) el. sjølv(e) (til fleire)?

de 2

preposisjon

Uttale

de;

Opphav

av latin de

Tyding og bruk

  1. i latinske uttrykk: av, frå
    Døme
    • de facto;
    • de jure
  2. i franske uttrykk og namn: frå, i
    Døme
    • eau de cologne;
    • Tour de France

gjennombore

gjennombora

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

trengje tvers gjennom;
gjennomhole
Døme
  • de gjennombora veggen med kuler;
  • riddaren gjennombora draken med lansa si

øyra, øyre 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. ytre, synlege delen av kvart av dei to høyreorgana hos menneske og virveldyr;
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • gjere tjukke øyrelåst ikkje høyre
    • brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging, i uttrykk:
      • ein skal høyre mykje før øyra dett av;
      • (til) opp over (el. under) øyrai særs høg grad;
      • sitje i skuld (til) opp over (el. under) øyra
  2. samnamn på den ikkje synlege delen av høyreorganet med øyregangen, mellomøyret og det indre øyret (med høyrenerven)
    Døme
    • vaske seg i øyra;
    • ha voks i øyra;
    • få dottar i øyra;
    • det susar i øyra
  3. øyre (II,1 og 2) brukt særleg med tanke på at det tek opp og formidlar høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyradekkje øyra for å sleppe å høyre;
    • høyre dårleg på høgre øyret;
    • ha gode øyre;
    • han har ikkje øyre på den sidahan læst ikkje høyre noko
    • i mange faste uttrykk med tyding: evne, vilje til å høyre eller leggje merke til;
      velvilje, interesse for noko som blir sagt
      • ha øyra med seg;
      • høyre, lytte med eit halvt øyreutan å høyre skikkeleg etter, utan konsentrasjon
  4. sans (for musikk, tonar)
    Døme
    • ha godt øyre
  5. utståande, øyreliknande del av noko
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha øyre for
    bry seg om;
    ha sans for
    • ha øyre for musikk
  • ha øyre for
    ha sans for
  • ha øyret til
    få (nokon) til å lytte og anse på det som blir sagt
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje tørr bak øyra
    (eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen
  • ikkje vilje høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • sitje med lange øyre
    lytte nysgjerrig
  • spisse øyra
    høyre godt etter
    • no må de spisse øyra!
    • dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
  • tute øyra fulle med
    stadig ta opp att eller mase på (nokon) (med noko)

definere

definera

verb

Uttale

defineˊre

Opphav

av latin de- og finire ‘slutte’; jamfør de-

Tyding og bruk

  1. gje nøye tyding av eit ord eller omgrep;
    Døme
    • 'dusør' er definert som 'finnarløn';
    • korleis definerer du ‘gammaldags’?
  2. fastsetje statusen eller identiteten til noko;
    Døme
    • definere noko som eit brotsverk;
    • definere seg som kristen;
    • ei kjensle som er vanskeleg å definere;
    • ha klart definerte arbeidsoppgåver

andre person

Tyding og bruk

grammatisk trekk som viser at ei utsegn gjeld den eller dei det blir snakka til;
Sjå: person
Døme
  • det personlege pronomenet i andre person fleirtal er ‘de’ eller ‘dokker’;
  • ‘du’ er 2. person eintal

alt etter

Tyding og bruk

i samhøve med;
avhengig av;
Sjå: alt
Døme
  • alt etter som ein tar det;
  • alt etter kor mykje de vil gje

nøyte seg

Tyding og bruk

skunde seg;
henge i;
Sjå: nøyte
Døme
  • no må de nøyte dykk!

høfleg tiltale

Tyding og bruk

tiltaleform brukt for å vise høflegheit;
jamfør De;

leve av/på luft og kjærleik

Tyding og bruk

leve utan materielle gode;
Sjå: leve
Døme
  • de kan ikkje leve på luft og kjærleik;
  • paret levde av luft og kjærleik