Avansert søk

6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

døy

verb

Opphav

norrønt deyja; samanheng med daud

Tyding og bruk

  1. slutte å leve (2, 1)
    Døme
    • døy av hjarteinfarkt;
    • døy ein naturleg død;
    • døy frå familien;
    • ho døydde i går;
    • han døydde ung;
    • blomstrane har døydd i tørken;
    • halde på å døy av redsle
  2. slutte å vere til;
    ta slutt;
    Døme
    • ætta døyr ut;
    • lyden døydde bort;
    • minnet om han skal aldri døy

Faste uttrykk

  • døy i synda
    sleppe utan straff
    • eg lèt deg ikkje døy i synda!

døyde

døyda

verb

Opphav

av daud

Tyding og bruk

  1. Døme
    • døyde lystene sine
  2. mjuke opp;
    Døme
    • døyde garn

utdøydd

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har døydd ut;
    som ikkje finst lenger
    Døme
    • ei utdøydd dyreart
  2. i overført tyding: tilsynelatande utan liv;
    folketom, stille
    Døme
    • bydelen var heilt utdøydd;
    • om sommaren er det fullstendig utdøydd her

likstrå

substantiv inkjekjønn

Opphav

opphavleg ‘strå eller halm som eit menneske har lege og døydd på’; av lik (1

Tyding og bruk

leie til ein avliden (før han blir lagd i kista)

Faste uttrykk

  • liggje på likstrå
    liggje på seng fram til gravferda

enkje 1, enke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ekkja, dansk enke; samanheng med ein (2 og enkel

Tyding og bruk

kvinne som ektemaken har døydd frå;
jamfør enkjemann
Døme
  • bli tidleg enkje;
  • enkja etter diktaren

enkjemann, enkemann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mann som ektemaken har døydd frå;
jamfør enkje (1
Døme
  • han vart enkjemann i fjor