Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
216 treff

Nynorskordboka 216 oppslagsord

band 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt band; samanheng med binde

Tyding og bruk

  1. Døme
    • løyse bandet på sekken;
    • setje hunden i band;
    • raude og kvite band blafra i vinden
  2. i overført tyding: noko som sameiner eller samlar;
    Døme
    • ha tette band til heimstaden;
    • styrkje bandet mellom nabolanda
  3. smal strimmel av tøy eller anna material
    Døme
    • kante duken med band til pynt;
    • ha band i håret;
    • få band på såret
  4. ring (1, 2) eller liknande som held noko saman
    Døme
    • setje band på ei tønne
  5. endelaus reim (2) i tekstil eller gummi som går rundt;
    Døme
    • transportere varene på bandet;
    • stå ved bandet og vente på at bagasjen kjem
  6. remse (1 i polyester (1) med finfordelt magnetisk (1) material til å ta opp bilete på eller lyd med
    Døme
    • intervjuet vart teke opp på band
  7. rygg og perm på ei bok;
  8. kvar av bøkene i eit større bokverk;
    Døme
    • andre bandet av Norsk Ordbok
  10. bundel av kornstrå;
  11. ring (1, 1), lenkje (1, 1) eller liknande til pynt
  12. tverrtre som held saman borda i ein båt;
    bindetre mellom standarane i ein bygning
  13. overgang mellom to dalar som hallar i kvar si lei

Faste uttrykk

  • leggje band på
    avgrense (2), minke (2)
    • hendinga la band på engasjementet
  • leggje band på seg
  • leggje i band
    binde, leggje i tvangstrøye
  • på løpande band
    som går i eitt utan avbrot;
    kontinuerleg
    • tragediene følgjer på løpande band
Artikkelside

band 2

substantiv inkjekjønn

Uttale

bann, band eller  bænd

Opphav

frå engelsk; same opphav som bande (1

Tyding og bruk

gruppe av musikarar som spelar og opptrer saman
Døme
  • spele i band;
  • han og bandet legg snart ut på turné
Artikkelside

bande 2

banda

verb

Opphav

av band (1

Tyding og bruk

  1. setje i band (1, 1), binde
  2. setje band (1, 4) på;
    Døme
    • bande ei tønne
Artikkelside

sele 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt seli, sili

Tyding og bruk

  1. innretning av reimar som ein spenner på hestar eller andre trekkdyr
    Døme
    • leggje sele på ein hest
  2. reimar eller band til å ha over akslene (og rundt brystet) til til dømes å bere med eller til å feste noko i
    Døme
    • selane på ein ryggsekk;
    • ein overall med selar;
    • hugs å ta på selen når du set deg i bilen

Faste uttrykk

  • leggje seg i selen
    ta i;
    anstrengje seg;
    røyne seg
    • dei hadde verkeleg lagt seg i selen for å bli ferdige i tide
Artikkelside

øyrebeskyttar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. bøyel til å spenne over hovudet med dekke for øyra til vern mot støy
  2. breidt band eller bøyel med klaffar til å verne øyra mot kulde
Artikkelside

vertikal 2

adjektiv

Opphav

frå nylatin, av latin vertex ‘kvervel, isse’, av vertere ‘vende’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dra ei vertikal linje;
    • vertikale stolpar
  2. som gjeld oppstigande ledd i ein institusjon, ein prosess eller liknande
    Døme
    • vertikale paternalistiske band
    • brukt som adverb:
      • ulike aktørar samarbeidde både horisontalt og vertikalt

Faste uttrykk

  • vertikal integrasjon/integrering
    det at ein aktør eller eigar kontrollerer fleire (eller alle) ledd i ein produksjon (frå råvare til ferdig vare)
Artikkelside

rydje

rydja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt ryðja ‘tømme, reinske’

Tyding og bruk

  1. setje ting på plass;
    gjere ryddig;
    ordne;
    Døme
    • vi ryd av bordet;
    • han har rudd på rommet sitt
  2. bryte (opp), planere og fjerne noko for å gje plass til dyrking, veg eller liknande;
    Døme
    • rydje ny jord;
    • dei rudde her i fjor
  3. fjerne eller reinske vekk;
    drive vekk;
    Døme
    • rydje bedet for ugras;
    • politiet ryd plassen for folk

Faste uttrykk

  • rydje opp i
    få orden på
    • vi må rydje opp i ukulturen i fotballen;
    • han ryd opp i rekneskapen
  • rydje opp i eige hus
    få orden på sine eigne saker
  • rydje or vegen
    • drepe nokon
      • mafiaen rudde motstandarane or vegen
    • fjerne heilt
      • alle usemjene er rudde or vegen
  • rydje ut
    fjerne heilt frå;
    tømme
    • vi rudde ut av hybelen;
    • rydje ut av oppvaskmaskina;
    • rydje ut jula
  • rydje veg
    • leggje til rette for nokon eller noko;
      gjere klart for nokon eller noko
      • dette vil rydje veg for ei løysing;
      • bandet rudde vegen for fleire nye band
    • lage løype eller rom slik at nokon eller noko kan flytte seg
      • ryd veg for statsministeren!
      • dei rudde veg for bussen
    • bryte opp og planere jord for å lage veg
  • rydje vekk all tvil
    fjerne all tvil og uvisse
    • lova vil rydje vekk all tvil;
    • testamentet rudde all tvil or vegen
Artikkelside

tygel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tygill ‘band, reim, snøre’; samanheng med tøye (2

Tyding og bruk

  1. reim på kvar side i eit beisel (1), til å styre med når ein rir
  2. brukt i uttrykk for å ha, ta eller gje frå seg styring, makt eller kontroll
    Døme
    • foreldra måtte sleppe tyglane

Faste uttrykk

  • frie tyglar
    uavgrensa handlefridom
    • den nye kokken fekk heil frie tyglar
  • stramme tyglar
    liten handlefridom;
    streng disiplin
    • køyre nokon med stramme tyglar
Artikkelside

tungeband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

band av slimhud som festar bakdelen av tunga til botnen av munnhola

Faste uttrykk

  • løyse på tungebandet
    få til å snakke i veg;
    få på glid
    • alkoholen løyste på tungebandet og praten gjekk
  • vere skoren for tungebandet
    vere flink til å snakke og uttrykkje seg
    • han var godt skoren for tungebandet
Artikkelside

taum

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt taumr

Tyding og bruk

  1. band eller snor som ein styrer eit trekkdyr med
    Døme
    • han fann fram taumane til hesten
  2. i overført tyding: kontroll, styring
    Døme
    • kommunen bør ta over taumane;
    • han har overlate taumane til etterkomarane

Faste uttrykk

  • få taum/taumane
    få råderom
  • gje frie taumar
    la (nokon) få handlefridom
  • gje taum
    gje råderett
  • halde i taumane
    ha makta;
    styre, bestemme
  • halde i taume
  • stramme taumane
    gje mindre spelerom
Artikkelside
Side 1 av 22