Avansert søk

67 treff

Nynorskordboka 67 oppslagsord

B 1, b 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • liten b;
    • stor B;
    • B er andre bokstaven i alfabetet
  2. (note (2, 1) for ein) tone (2, 1) som er eit halvt steg lågare enn h;
    jamfør B-dur og h-moll
  3. i noteskrift: forteikn (2) som gjer den noten det står framfor, eit halvt steg lågare;
  4. merke på noko som kjem som nummer to
    Døme
    • oppgang B;
    • del B
  5. nest beste karakter (4) ved høgskular og universitet (på ein skala frå A til F)
    Døme
    • han fekk B på eksamen

b 2

symbol

Tyding og bruk

symbol for bar (3

Gess-dur

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør dur (2

Tyding og bruk

toneart med Gess som grunntone (1) og B (1, 3) for h, e, a, d, g og c;

ess-moll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

toneart med ess (1 til grunntone (1) og B (1, 3) for h, e, a, d, g og c;

tvilling

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med tvi- og tvenn

Tyding og bruk

  1. kvar av to som er fødde i same fødselen
    Døme
    • dei to er tvillingar;
    • dei fekk tvillingar
  2. kvar av to like gjenstandar eller fenomen som høyrer i hop eller opptrer saman
    Døme
    • p og tvillingen b er dei lettaste lukkelydane våre
  3. svoll (1) under huda nedst i ryggen
  4. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Tvillingane (mellom 21. mai og 21. juni)
    Døme
    • ho er tvilling

funkofob

adjektiv

Uttale

funkofoˊb

Opphav

jamfør -fob (2

Tyding og bruk

som er prega av fordomar eller motvilje mot personar med nedsett funksjonsevne
Døme
  • dei vart møtte med funkofobe haldningar

anglofob

substantiv hankjønn

Uttale

anglofoˊb

Opphav

av anglo- og -fob (2

Tyding og bruk

som har anglofobi

stemme 2

stemma

verb

Opphav

av stemme (1

Tyding og bruk

  1. gje stemme (1, 3) i val eller avstemming;
    Døme
    • ho stemde Høgre i stortingsvalet;
    • stemme ja
  2. få musikkinstrument til å klinge harmonisk;
    Døme
    • musikaren stemde gitaren;
    • han stemmer eit piano
  3. få i ei viss sinnsstemning
    Døme
    • situasjonen stemmer til alvor
    • brukt som adjektiv:
      • vere venleg stemd mot alle
  4. vere i samsvar med noko;
    vere rett
    Døme
    • det du seier, stemmer ikkje;
    • reknestykket stemmer;
    • måla stemmer ikkje
  5. uttale ein språklyd med svingande stemmeband
    • brukt som adjektiv:
      • 'b', 'd' og 'g' er stemde lydar og 'p', 't' og 'k' er dei tilsvarande ustemde

Faste uttrykk

  • stemme blankt
    levere stemmesetel utan å ha merkt av for ein av valmoglegheitene
  • stemme i
    setje i med (å syngje eller spele)
    • heile salen stemde i på refrenget
  • stemme ut
    utelukke frå vidare deltaking
    • dei stemmer ut favorittane
  • vere stemd for
    ha hug til;
    føretrekkje
    • medlemene var stemde for det første forslaget

gass

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khaos med tydinga ‘luft’, laga av den belgiske fysikaren og kjemikaren J.B. van Helmont, 1580–1644; i tydinga ‘drivstoff’ av engelsk gas, kortform av gasoline ‘bensin’; jamfør kaos

Tyding og bruk

  1. stoff i luftformig aggregattilstand (ved vanleg trykk og temperatur)
    Døme
    • gassar, væsker og faste stoff
  2. brennbart luftformig stoff som mellom anna blir brukt til å skaffe lys og varme
    Døme
    • det stig ein gass opp av jorda;
    • utvinne olje og gass;
    • kondensere til flytande gass
  3. kjemisk våpen
    Døme
    • bruke gass mot demonstrantane
  4. drivstoff i forbrenningsmotor
    Døme
    • gje meir gass på motoren
  5. Døme
    • trø inn gassen

Faste uttrykk

  • full gass
    • full fart eller framdrift på bil eller anna køyretøy
      • han gav full gass ut av rundkøyringa;
      • setje seg på mopeden og gje full gass
    • maksimal innsats, kraft eller aktivitet
      • løparen klinte til med full gass frå starten;
      • ungane gav full gass på leikeplassen
  • gje gass
    • trø ned gasspedalen slik at farten aukar;
      gasse (3, 3)
      • ein må gje litt gass for å få bilen opp bakken
    • setje opp tempoet, yte meir;
      gje jernet (2)
      • laget gav gass i andre omgang

A-menneske, a-menneske

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg samanheng med a- (1

Tyding og bruk

person som er mest opplagd om morgonen;
motsett B-menneske