Avansert søk

37 treff

Nynorskordboka 37 oppslagsord

i ustand

Tyding og bruk

i uorden;
ikkje i drift;
Sjå: ustand
Døme
  • rulletrappa er i ustand

ustell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dårleg stell;
dårleg styring;
Døme
  • det er berre ustell på garden;
  • fjerne ustellet i hagen

ustand

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør stand (1

Faste uttrykk

  • i ustand
    i uorden;
    ikkje i drift;
    defekt (2
    • rulletrappa er i ustand

uryddig, uryddug

adjektiv

Tyding og bruk

som er prega av rot og uorden;
Døme
  • eit uryddig rom;
  • ha det uryddig i huset;
  • uryddig hår;
  • gje ei uryddig framstilling

vals 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå tysk Walzer, av walzen ‘snu seg rundt’

Tyding og bruk

  1. pardans i ¾ takt
    Døme
    • dei dansa engelsk vals
  2. musikk til vals (1, 1)

Faste uttrykk

  • slinger i valsen
    avvik frå det fastlagde;
    rot, uorden, vanskar
    • forskrifta er klar og tillet ikkje mykje slinger i valsen

hovud

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Tyding og bruk

  1. kroppsdel over eller framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
    Døme
    • få ein stein i hovudet;
    • ha vondt i hovudet;
    • han fall og slo seg i hovudet;
    • eit troll med tre hovud
  2. Døme
    • betale skatt per hovud;
    • viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
  3. Døme
    • ha hovudet fullt av planar;
    • dette er ikkje etter mitt hovud;
    • fordreie hovudet på nokon;
    • det er berre sport som står i hovudet på dei;
    • kunne noko i hovudet
  4. øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit hovud (1)
    Døme
    • ei pipe med utskore hovud

Faste uttrykk

  • bli raud i hovudet
  • bruke hovudet
    tenkje klokt
    • no må du bruke hovudet her
  • bry hovudet sitt med noko
    spekulere eller gruble på noko vanskeleg
    • dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
  • bøye hovudet
    syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
  • dreie hovudet rundt på
    gjere nokon forvirra;
    gjere nokon forelska i seg
  • fordreie hovudet på
    gjere nokon forelska i seg;
    gjere innbilsk
  • følgje sitt eige hovud
    ikkje bry seg om råd frå andre
  • få noko inn i hovudet på nokon
    få nokon til å forstå eller lære noko
    • læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
  • gjere eit hovud kortare
    avrette ved å hogge hovudet av
  • gå på hovudet
    falle framover
  • gå til hovudet på
    1. bli ør eller rusa
      • vinen gjekk rett til hovudet på meg
    2. bli overmodig
      • suksessen gjekk til hovudet på henne
  • ha eit godt hovud
    vere intelligent
    • ho har eit godt hovud
  • ha/halde hovudet over vatnet
    greie seg så vidt
    • dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til;
    • det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
  • ha stort hovud og lite vit
    vere dum
  • ha tak over hovudet
    ha husrom
  • halde hovudet høgt
    vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
  • halde hovudet kaldt
    tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
  • henge med hovudet
    vere motlaus eller nedtrykt
  • hol i hovudet
    dumt, vanvettig;
    bort i natta
  • klø seg i hovudet
    syne teikn på rådville
    • klø seg i hovudet over situasjonen
  • krevje hovudet til nokon på eit fat
    (etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta;
    krevje at nokon blir ofra som syndebukk
  • la hovuda rulle
    1. avrette i mengd
    2. nådelaust avsetje eller døme leiande personar
  • leggje hovudet i bløyt
    tenkje hardt
  • lyst hovud
    flink og intelligent person
    • han er det lyse hovudet i klassa
  • med hovudet i hendene
    initiativlaus;
    utan å gjere noko
  • med hovudet under armen
    utan å tenkje;
    ikkje bruke hovudet
  • med lyfta hovud
    med stoltheit;
    med sjølvtillit
  • miste hovudet
    miste fatninga;
    bli rådvill
    • han mistar hovudet når han blir stressa
  • over hovudet på nokon
    1. liggje på for høgt nivå for målgruppa
      • brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
    2. ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
      • avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
  • rekne i hovudet
    rekne i tankane, utan nedskrivne tal
  • riste på hovudet
    syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
  • setje/stille saka på hovudet
    snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
    • dei nye opplysningane set saka på hovudet;
    • domen stilte saka på hovudet
  • setje seg noko i hovudet
    bestemme seg for å gjennomføre noko;
    få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
  • stange/renne hovudet mot veggen
    møte uovervinnelege hindringar
    • vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen;
    • dei renner hovudet i veggen, uansett kor vi spør etter hjelp
  • stikke hovuda saman
    leggje hemmelege planar eller liknande
  • stikke hovudet fram
    våge å vise seg eller hevde seg
    • ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
  • stikke hovudet i sanden
    ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
  • stå på hovudet
    1. stå opp ned
    2. vere endevend eller i vill uorden
      • vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
  • ta seg vatn over hovudet
    ta på seg noko ein ikkje greier
    • eg er redd vi har teke oss vatn over hovudet med dette prosjektet
  • vekse ein over hovudet
    vinne over ein;
    ta makta frå ein
    • alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet

rotehus

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

heim som har mange ting i uorden rundt omkring
Døme
  • dette var det største rotehuset i nabolaget;
  • eit koseleg rotehus

rote 2

rota

verb

Opphav

norrønt róta

Tyding og bruk

  1. grave i eller blande saman masse, væske eller mengd;
    Døme
    • grisen rotar i jorda;
    • rote i molda i blomsterbedet så jorda får luft
  2. gjere noko på ein slik måte at det skapar rot og uorden
    Døme
    • ikkje rot i mine saker!
    • dei rota seg støtt opp i vanskar
  3. leite fram noko på ein uforsiktig eller lite planlagd måte
    Døme
    • rote i veska etter noko;
    • rote opp nøkkelen frå lomma;
    • dette er berre nokre dikt eg rota fram frå ei skuffe
  4. gjere noko utan ein plan;
    gjere noko på måfå
    Døme
    • kvifor skal ungdomen rote rundt i nabolaget om kvelden?

Faste uttrykk

  • rote i hop
    røre eller blande saman
  • rote til
    gjere noko mindre systematisk eller vanskelegare å rydde i

rot 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rót; av rote (2

Tyding og bruk

  1. mengd av ting som ligg spreidde eller er plasserte utan system;
    Døme
    • sjå dette rotet!
    • eg likte ikkje rot og støy;
    • alt var i eit einaste rot
  2. uryddig tilstand;
    Døme
    • det har vore mykje rot og tabbar i denne saka

romstere

romstera

verb

Opphav

frå lågtysk ‘arrestere, beslagleggje’

Tyding og bruk

  1. skape uorden;
    Døme
    • tjuvane hadde romstert forferdeleg
  2. halde leven, fare hardt fram;
    Døme
    • ungane romsterte ute i stova