Avansert søk

18 treff

Nynorskordboka 18 oppslagsord

vandre

vandra

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. gå (roleg)
    Døme
    • vandre rundt føremålslaust;
    • vi vandrar hand i hand;
    • dei vandra stien heilt til topps
    • brukt som adjektiv:
      • han ser ut som eit vandrande juletre i den påkledninga
  2. gå eller fare frå stad til stad;
    Døme
    • laksen vandrar;
    • ho lét blikket vandre langs stolradene;
    • vi lét ungane vandre fritt på tunet
    • brukt som adjektiv:
      • vandrande kysttorsk;
      • ein vandrande fant;
      • han var vandrande spiss på fotballbana
  3. i overført tyding: døy
    Døme
    • ho er gammal og klar til å vandre
  4. om abstrakte ting: spreie eller utvikle seg
    Døme
    • eventyra har vandra frå land til land;
    • eg lét tankane vandre
  5. brukt som adjektiv: med like eigenskapar som
    Døme
    • eit vandrande leksikon;
    • du er ein vandrande katastrofe

Faste uttrykk

  • vandrande nyre
    nyre som har unormalt mykje rom til å forskuve seg;
    vandrenyre
  • vandrande ugras
    fleirårig ugras som formeirar og spreier seg både med utløparar frå rota og med frø eller sporar;
    rotugras
  • vandre hedan
    døy;
    ta kvelden (3)
    • han vandra hedan i ein alder av 90 år
  • vandre inn
    flytte frå eit anna land;
    innvandre;
    immigrere
  • vandre ut
    flytte til eit anna land;
    utvandre;
    emigrere

krins

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med kring (1

Tyding og bruk

  1. ring av personar eller ting;
    sirkelforma bane;
    Døme
    • dei stod i små krinsar på tunet
  2. gruppe personar som høyrer saman ut frå virkefelt, interesser eller liknande;
    Døme
    • i leiande krinsar
  3. administrativt og geografisk område;
    Døme
    • alle dei røysteføre i krinsen
  4. lukka nett eller system;

tuntre

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stort, gammalt (lauv)tre som står attmed husa i tunet (og som etter folketrua er eit vern for garden)

tungras

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. gras som veks på tunet
  2. lang, krypande plante som er rekna for ugras;
    Polygonum aviculare

tun

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tún; same opphav som engelsk town ‘by’

Tyding og bruk

  1. område mellom og omkring husa på ein gard eller liknande;
    Døme
    • gå ut på tunet;
    • stå ute på tunet;
    • kome til tuns
  2. stad på ein gard der husa står, til skilnad frå markene ikring
    Døme
    • gå heim i tunet
  3. samling av hus som høyrer til eitt gardsbruk
    Døme
    • ein gard med tre tun
  4. samling av bygningar, institusjonar og liknande

umotivert

adjektiv

Opphav

jamfør motivere

Tyding og bruk

  1. som ein ikkje kan sjå årsaka til;
    utan rimeleg grunn
    Døme
    • ein umotivert antipati;
    • han gjekk heilt umotivert til åtak;
    • det står ein staur så reint umotivert på tunet
  2. utan vilje eller pågangsmot;
    Døme
    • umotiverte lærarar;
    • kjenne seg umotivert føre kampen

nisse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk Nikolaos; kjæleform av namnet Nils

Tyding og bruk

  1. i nordisk folketru: vette som held til i nærleiken av menneske, særleg i tunet og uthusa på gardar, tenkt som ein liten, gråkledd mann med raud topplue og langt skjegg
    Døme
    • setje ut graut til nissen
  2. nedsetjande: tufs, tullebukk, fjompenisse
    Døme
    • ein nisse inne i Oslo avgjorde saka
  3. Døme
    • nissen kom med pakker til barna

Faste uttrykk

  • nissen på lasset
    noko uheldig eller ugagnleg som ein vil kome bort frå, men ikkje kan bli kvitt

ande 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt andi

Tyding og bruk

  1. luft som ein andar ut og inn;
    Døme
    • frisk, dårleg, vond ande;
    • dra anden;
    • sjå sin eigen ande i kaldt vêr;
    • ta anden frå ein
  2. det å ande (2, 1), puste
    Døme
    • ha tung ande
  3. lint og veikt luftdrag
    Døme
    • ein ande av vind over tunet

Faste uttrykk

  • Den heilage ande
    i kristendom: eksistensen til Gud som ein del av treeininga
  • gje opp anden
    døy
    • den gamle karen gav opp anden til slutt
  • halde i ande
    halde (nokon) i ein merksam eller spent tilstand
    • media held politikarane i ande

istandsett

adjektiv

Opphav

av setje i stand

Tyding og bruk

som er sett i stand;
Døme
  • bygningane i tunet er istandsette

ryddig, ryddug

adjektiv

Tyding og bruk

  1. prega av orden;
    i orden, stelt
    Døme
    • rommet var ryddig;
    • det var ryddig og fint ute på tunet
  2. ordna, klar;
    Døme
    • ein ryddig saksgang;
    • han har ein ryddig økonomi
  3. om person: som har orden og system i sakene sine;
    systematisk
    Døme
    • ho har ein ryddig tankegang;
    • han er ryddig og samvitsfull