Avansert søk

11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

kaledonsk, kaledonisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld Caledonia og kaledoniarar

Faste uttrykk

  • den kaledonske fjellkjeda
    fjellrygger som går frå Dei britiske øyane, over Skandinavia og Svalbard til Grønland

den kaledonske fjellkjeda

Tyding og bruk

fjellrygger som går frå Dei britiske øyane, over Skandinavia og Svalbard til Grønland;
Sjå: kaledonsk

krone 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lågtysk og latin corona ‘krans, ring’; frå gresk opphavleg ‘noko krumma’

Tyding og bruk

  1. ring- eller hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
    Døme
    • kongen hadde krone på hovudet;
    • brura er pynta med krone og sølv
  2. Døme
    • gjere krav på krona;
    • krona åtte mykje jord
  3. topp(del), øvste punkt
    Døme
    • setje krone på ei tann
  4. Døme
    • ein hjort med krone
  5. Døme
    • barbere håret på krona
  6. indre krans av blad på blomsterdekke
    Døme
    • blomsteren har raude blad på toppen av krona
  7. greiner og blad på tre med høg, naken stamme
    Døme
    • treet er tett i krona
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. mynteining i Skandinavia og på Island;
    forkorta kr
    Døme
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale tusen kroner;
    • danske kroner
  10. Døme
    • krona trilla over golvet
  11. myntside med bilete av ei krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • krona på verket
    det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
    • setje krona på verket med å vinne cupfinalen

nordbu, nordbuar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person frå Norden;
person frå Skandinavia

atlantoskandinavisk

adjektiv

Opphav

førsteleddet frå gresk; jamfør atlantisk

Tyding og bruk

som gjeld Atlanterhavet ved Skandinavia
Døme
  • den atlantoskandinaviske sildestamma

bronsealder

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: tidsperiode mellom steinalderen og jernalderen da det vart brukt bronse (1, 1) til våpen, reiskap, smykke og liknande
Døme
  • i Skandinavia varte bronsealderen frå 1500 til 500 f.Kr.

scandium

substantiv inkjekjønn

Uttale

skanˊdium

Opphav

av latin; etter namnet Scandia ‘Skandinavia’

Tyding og bruk

mjukt og treverdig metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 21, som held seg godt i luft;
kjemisk symbol Sc

songsvane

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

svane som rugar i det nordlegaste Skandinavia;
Cygnus cygnus

samisk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av samisk (2

Tyding og bruk

finsk-ugrisk (2 språkgruppe hovudsakleg brukt av samar i Nord-Skandinavia, Nord-Finland og til dels i Russland;
Døme
  • samisk har eitt kjønn og åtte kasus

skandinav

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnetSkandinavia

Tyding og bruk

  1. person frå Noreg, Sverige eller Danmark
  2. person frå Norden;