Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
34 treff
Nynorskordboka
34
oppslagsord
tverrykk
,
tverr-rykk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
brå rykk
Døme
hesten gjorde eit
tverrykk
Artikkelside
rist
3
III
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
riste
(
3
III)
Tyding og bruk
ristande rørsle
;
rykk
(1)
Døme
det gjekk ein rist gjennom bilen
Artikkelside
støyt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
steytr
Tyding og bruk
det å støyte
;
dunk
(
2
II
, 2)
,
slag
(
1
I
, 1)
Døme
få ein støyt i hovudet
;
bilane braka saman i ein ofseleg støyt
som etterledd i ord som
dolkestøyt
kulestøyt
samanstøyt
brå smerte og muskelkontraksjon valda av kortvarig elektrisk impuls
Døme
få støyt når ein skiftar lyspære
brå oppleving av glede, smerte, redsle eller liknande
;
stikk
(
1
I
, 1)
Døme
kjenne ein støyt av glede
;
det gjekk ein støyt gjennom meg
brå rørsle
;
kast
(4)
, rykk, tak
Døme
brystet heva seg i korte støytar
slurk alkohol
;
dram,
knert
(1)
Døme
ta seg ein god støyt
skarp
eller
knapp lyd
Døme
toget gav ein støyt i fløyta
som etterledd i ord som
trompetstøyt
øving i vektlyfting
;
jamfør
rykk
(3)
Døme
greie 90 kg i støyt
liten lêrlapp til
bot
(4)
som etterledd i ord som
tåstøyt
Faste uttrykk
gje støyten til
vere utløysande årsak til
;
gje startsignal til
setje inn støyten
satse fullt og heilt
han sette inn støyten i andre omgang
stå for ein støyt
tole harde tak eller slag
ta støyten
ta på seg ansvaret for noko eller utsetje seg for noko plagsamt eller vanskeleg
ordføraren måtte ta støyten for den dårlege styringa
Artikkelside
vektlyfting
,
vektløfting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
idrettsgrein der ein lyftar ei stong med
vekter
frå golvet opp til strake armar over hovudet
;
jamfør
press
(
2
II
, 3)
,
rykk
(3)
og
støyt
(7)
Artikkelside
søkke
2
II
søkka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
søkkva
Tyding og bruk
sige eller gli nedetter
Døme
båtane støytte i hop og sokk
;
sola sokk i havet
;
grumset søkk ned på botnen
;
hjula sokk ned i gjørma
;
snøen søkk i hop
bli lågare
Døme
prisane søkk
;
talet på medlemer har sokke
brukt som adjektiv:
søkkande elevtal
sige saman
;
segne
(
2
II)
Døme
søkke saman
;
søkke i kne
gli inn eller trengje seg djupt inn
Døme
øksa sokk godt inn i treleggen
gje ein dump, kjøvd lyd
Døme
han gjekk i bakken så det sokk
;
det sokk i heile huset av smellen
gje eit rykk
Døme
det sokk i henne da ho høyrde det
Faste uttrykk
vere som sokken i jorda
vere heilt borte
sykkelen er som sokken i jorda
Artikkelside
stoppe
3
III
stoppa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
slutte å røre seg
;
halde opp, stå still
;
stanse
(
2
II
, 1)
,
stogge
(1)
Døme
bussen stoppa med eit rykk
;
utbygginga har stoppa opp
få til å slutte
;
stanse
(
2
II
, 2)
,
stogge
(2)
Døme
stopp tjuven!
kan du stoppe bilen her?
Faste uttrykk
stoppe munnen på
få til å teie
Artikkelside
totte
2
II
totta
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
tuttan
‘rusking’
Tyding og bruk
dra med små rykk
;
nappe
(1)
,
rykkje
(
1
I
, 1)
Døme
totte og dra
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slá
Tyding og bruk
brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke
;
dunke eller støyte til noko (så det smell)
;
hamre, banke
Døme
han slo meg i magen
;
ho slo guten på kinnet
;
dei har slått henne helselaus
;
slå til nokon
;
han slår neven i bordet
;
slå noko i filler
;
slå i ein spikar
;
slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
ho datt og slo hovudet
;
han har slått av ei framtann
vinne over
;
sigre
(1)
Døme
slå fienden
;
heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel
;
tvinge, presse
Døme
slå åtaket attende
;
dei slo fienden på flukt
ha kraftig verknad
Døme
ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå
;
jamfør
slåande
Døme
ein frykteleg tanke slår henne
;
det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn
eller liknande
med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
slå gras
;
dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd
;
dunke, slamre, brake
Døme
vindauget står og slår
;
tora slår
;
klokka slo
;
slå takta
;
slå på harpe
;
flagget slo i vinden
;
kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
fuglen slår med vengene
;
ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
slå ein tunnel
;
slå leir
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp
eller liknande
Døme
slå krull på halen
;
slå ein knute
;
slå knute på seg
;
slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
slå eit tau rundt noko
;
slå papir rundt noko
;
ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle
;
tømme
Døme
slå ei bytte vatn på varmen
;
slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
slå auga ned
;
slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
bårene slo over båten
;
regnet slår mot ruta
;
flammene slo i vêret
;
ei rar lukt slo mot oss
Faste uttrykk
slå an
bli omtykt
;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast
;
skru av
slå av lyset
;
ho har slått av radioen
;
han slo av omnen
brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne
og liknande
slå av ein prat
;
ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet
;
redusere, minke
slå av på farten
;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for
;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
politiet slår fast at skadane er omfattande
slå feil
mislykkast
taktikken kan slå feil
slå frampå om
ymte om
;
byrje å snakke om
;
nemne
slå frå seg
forsvare seg
klubben slo frå seg i finalen
gje opp tanken på
dei måtte slå frå seg draumen om ei hytte
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen
;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar
eller liknande
)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
drepe
bli kvitt
;
få unna
slå i hel tida med kortspel
slå i hop
lukke eller falde i hop
;
slå saman
(1)
slå i hop boka
;
ho slo i hop paraplyen
binde i hop til éi eining
;
sameine
;
slå saman
(2)
slå i hop kommunar
slå inn
knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
slå inn døra
om dør, vindauge
og liknande
: svinge innover
dører som slår inn
velte eller strøyme inn i eller over noko
vinden slår inn i rommet
;
båra slo inn i båten
byrje brått og veldig
;
bryte laus
den økonomiske krisa slo inn over landet
taste inn
slå inn prisen
slå inn på
byrje med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
ho vart slått ned i ei mørk gate
nedkjempe
;
knuse
(2)
slå ned ein demonstrasjon
om lyn: råke
lynet slo ned i nærleiken
om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
ein tanke slår ned i han
slå ned på
straffe
;
kjempe mot
skulen slo hardt ned på mobbing
redusere
sjåføren slo ned på farten
slå om
skifte
slå om til nordnorsk
om vêr: endre seg (brått)
det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko
;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
opne
slå opp auga
;
ho slo opp døra
opne bok eller anna trykksak for å finne ei opplysning
slå opp i ordboka
publisere med store overskrifter
saka vart slått stort opp
gjere slutt på kjærleiksforhold
ho slo opp med han
;
dei har slått opp
om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag
eller liknande
slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast
;
skru på
slå på lyset
;
ho slo på pc-en
slå saman
lukke eller falde saman
;
slå i hop
(1)
slå saman boka
;
ho slo saman paraplyen
binde saman til éi eining
;
sameine
;
slå i hop
(2)
slå saman kommunar
slå seg
støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
ho fall og slo seg
bli skeiv
;
vri seg
døra har slått seg
bli fuktig eller rimete
muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon
;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon
;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad)
;
slå følge
slå seg ned
setje seg
slå seg ned i sofaen
busetje seg
slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram
;
lukkast
slå seg på
om apparat eller innretning: bli sett i funksjon
;
kople seg inn
lyset har slått seg på
byrje med
slå seg på handel
slå seg til
bli verande
;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott
;
sløse
slå til
gje noko eller nokon eit slag
ho slo til han
gripe (hardt) inn
;
gå til aksjon
ranarar slo til mot kiosken i natt
hende plutseleg
;
inntreffe
det slo til med rekordvarme i helga
gjere noko på ein (uventa) flott måte
bassisten slo til med glitrande spel
akseptere eit tilbod
;
godta, seie ja
vi slo til og kjøpte båten
gå i oppfylling
;
bli som venta
spådomane har slått til
gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg
;
ta makt over
;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
slå ut ei rute
;
ho fekk slått ut ei tann
vinne over
;
konkurrere ut
slå ut konkurrenten frå tevlinga
setje ut av spel
vere heilt slått ut av varmen
gjere ei brå rørsle utover
slå ut med armane
gje positivt resultat på test eller prøve
promilletesten slo ut
få ei viss verknad
;
føre til
auka kostnader slår ut i høgare prisar
brått kome fram og vise seg
sjukdomen har slått ut igjen
;
striden slo ut
tøme ut væske eller masse
slå ut mjølka
om dør, vindauge og liknande: svinge utover
dører som slår ut
Artikkelside
rykk
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
rykkje
(
1
I)
Tyding og bruk
kraftig, brå rørsle
;
kraftig
napp
(
2
II
, 1)
Døme
det gav ein rykk i henne
;
hunden gav ein rykk i bandet
;
bilen stansa med ein rykk
ri
(
1
I
, 2)
eller
periode
(1)
som varer kort
Døme
få ein rykk med arbeidslyst
øving i
vektlyfting
der ein skal lyfte stonga over hovudet i ei rørsle
;
til skilnad frå
støyt
(7)
Døme
ta 150 kilo i rykk
i idrett: brå auking i fart for å få eit forsprang frå konkurrentane
Døme
ho sette inn ein rykk og kom fram i leiinga
;
like før mål gjer han ein kraftig rykk
Faste uttrykk
i rykk og napp
rykkevis, ujamt
stå rykken
greie påkjenninga
Artikkelside
nykk
2
II
substantiv
inkjekjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
nykke
(
2
II)
Tyding og bruk
plutseleg
rykk
(1)
;
drag, napp
Døme
ho kjente nykken i snøret
;
gjere ein nykk med hovudet
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100