Avansert søk

11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

ranke 3

substantiv ubøyeleg

Opphav

av rank

Faste uttrykk

  • ride ranke
    om barn: ri på kneet

rak 2

adjektiv

Opphav

norrønt rakr; jamfør rank

Tyding og bruk

  1. rank (1) eller rett (3, 1) av vekst, haldning eller liknande
    Døme
    • rak i ryggen;
    • rak haldning
  2. i rett linje;
    utan omveg;
    Døme
    • gå rake vegen
    • brukt som adverb:
      • gå rakt på sak

Faste uttrykk

  • rak motsetning
    noko eller nokon som er heilt ulik
    • ho er den rake motsetninga til broren;
    • dei er rake motsetningar og ueinige om alt

kneise

kneisa

verb

Opphav

jamfør norrønt kneikja ‘bøye bakover’ og kneik

Tyding og bruk

  1. om person: vere rank
  2. om byggverk, fjell og liknande: nå høgt opp;
    ruve
    Døme
    • fjella kneisar bak oss
    • brukt som adjektiv:
      • den kneisande katedralen

Faste uttrykk

  • kneise med nakken
    vere overlegen

strunk 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. rett og rank (1)
    Døme
    • ho sat stiv og strunk på stolen;
    • blomstrane er stive og strunke
  2. i overført tyding: sær og vrang;

haldning

substantiv hokjønn

Opphav

av halde

Tyding og bruk

  1. måte ein held eller fører kroppen på;
    Døme
    • ha dårleg haldning;
    • ha ei rank haldning
  2. måte å stille seg på eller opptre på i ei viss sak;
    Døme
    • han har alltid ei positiv haldning;
    • dei har rasistiske haldningar;
    • kva politiske haldningar har du?
    • vi har ikkje same haldninga i denne saka

ranke 4

ranka

verb

Tyding og bruk

Døme
  • ranke ryggen;
  • ho rankar seg

breibeint

adjektiv

Tyding og bruk

med beina langt frå kvarandre
Døme
  • breibeinte sjøfolk
  • brukt som adverb
    • han stod breibeint og rank

aplomb

substantiv hankjønn

Uttale

aplomˊb

Opphav

av fransk à plomb ‘loddrett, rank’

Tyding og bruk

fyndig, trygg framferd eller haldning;
Døme
  • føre seg med ein viss aplomb;
  • spele hovudrolla med stor aplomb

høgreist

adjektiv

Opphav

av høg (1

Tyding og bruk

  1. som er bygd høgt;
    som ragar høgt
    Døme
    • ei høgreist bygning;
    • eit høgreist grantre
  2. som er høg og rank
    Døme
    • ei høgreist kvinne;
    • ha ei høgreist framtoning

rank

adjektiv

Opphav

truleg frå lågtysk eller nederlandsk; same opphav som rak (2

Tyding og bruk

  1. rett, rak;
    rettvaksen
    Døme
    • ei rank stamme;
    • ranke skapnader
  2. om båt: høg og smal slik at han lett kan kantre;