Avansert søk

11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

utanpå, utapå

preposisjon

Tyding og bruk

på utsida av, utvendig på, ytst på
Døme
  • skrive adressa utanpå (konvolutten);
  • ta ein genser utanpå (blusen);
  • huset er pent både utanpå og inni

Faste uttrykk

  • liggje tjukt utanpå
    vere lett å sjå eller merke på nokon
    • at han er forelska ligg tjukt utanpå han

stelle 2

stella

verb

Opphav

same opphav som stille (4

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stelle eit barn;
    • stelle buskapen;
    • vere flink til å stelle med pengar;
    • ho steller pent med sykkelen sin
  2. setje i stand;
    ordne, fjelge
    Døme
    • stelle huset;
    • stelle seg før ein går ut;
    • dei steller til gjestebod;
    • ho stelte for broren;
    • det kostar litt å stelle på bilen
  3. Døme
    • stelle seg dumt;
    • vi fekk stelt det slik at alle kunne vere med
  4. plassere, stille (5, 1)

Faste uttrykk

  • stelle det til
    ordne eller gjere noko på ein uheldig måte;
    lage vanskar
    • no har du verkeleg stelt det til!

 2

verb

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

  1. ta imot, bli gjeven, skaffe seg, kome til å ha
    Døme
    • få pengar;
    • denne får du heilt gratis;
    • ho fekk jobb;
    • dei har fått mange barn;
    • dette produktet er ikkje lenger å få;
    • få melding om møtet;
    • få ein idé;
    • få frekner;
    • få svar;
    • få seg utdanning;
    • få hjelp;
    • få smør når ein kjernar;
    • få bruk for kniv;
    • få god råd;
    • få tilbod om reise;
    • få oppdraget;
    • få i oppgåve å gjere noko;
    • få det som ein vil
  2. bli utsett for, pådra seg
    Døme
    • få feber;
    • få rifter;
    • få skikkeleg vondt;
    • få ballen i hovudet;
    • få juling;
    • no har eg fått nok!
  3. oppnå moglegheit eller tillating til;
    vere forunnt
    Døme
    • får eg kome?
    • få sjå!
    • eg får ikkje for foreldra mine;
    • få vere i fred;
    • om vi får leve så lenge
  4. kome til å
    Døme
    • vi får sjå korleis det går
  5. greie eller slumpe til å gjere, oppnå, fullføre, gjennomføre, påverke
    Døme
    • få problemet vekk;
    • få opp døra;
    • få ned maten;
    • få i seg grauten;
    • få ut flisa frå fingeren;
    • få inn eit slag;
    • få på seg jakka;
    • få i stand den øydelagde bilen;
    • få liv i nokon;
    • få orden på rotet;
    • få laus steinen
  6. vere nøydd til, måtte, burde
    Døme
    • han fekk pent vente;
    • du får ta den støyten;
    • no får du roe deg
  7. måtte, kunne
    Døme
    • vi får vel gå;
    • du får helse;
    • de får ha det;
    • vi får vone det går bra;
    • da får det heller vere

Faste uttrykk

  • få att
    bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
    • berre vent, du skal nok få att for den elendige framferda di!
    • ho opplever at ho får att for innsatsen
  • få bukt med
    vinne over;
    bli herre over
    • få bukt med kriminaliteten
  • få for seg
    tenkje den tanken (at …);
    innbille seg (at …)
    • korleis kunne dei få det for seg at det var lurt å gå på skitur i storm?
  • få fram
    uttrykkje, seie
    • få fram ein viktig bodskap;
    • han fekk så vidt fram ein lyd
  • få frå
    hindre nokon frå å gjere noko
    • politiet gjorde eit siste forsøk på å få han frå å skyte
  • få igjen
    bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
    • han opplever at han får igjen for innsatsen;
    • berre vent, du skal nok få igjen for det du gjorde mot meg
  • få noko på
    prove nokon skyldig
  • få så øyra flagrar
    bli kraftig irettesett;
    få sterk kritikk
  • få til
    greie, lykkast med, oppnå
    • får du til reknestykka?

fin

adjektiv

Opphav

seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fin mat;
    • fin ordning;
    • fine opplevingar;
    • fine forhold;
    • ha det fint;
    • fint vêr;
    • det er fint å kjenne seg trygg;
    • fine ord og gode intensjonar
    • brukt som adverb
      • greie seg fint
  2. som det er lett å like;
    behageleg, pen
    Døme
    • fin jente;
    • fine klede;
    • fine fargar;
    • fint utsyn;
    • ein fin dag
  3. Døme
    • vere av fin familie
    • brukt som substantiv
      • skal du mengje deg med dei fine?
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Døme
    • eit tvers igjennom fint menneske;
    • ha eit fint sinn
  5. varsam, taktfull
    Døme
    • på ein fin måte
    • brukt som adverb
      • fare fint med sølvtøyet
  6. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • det var ei fin historie;
    • du er meg ein fin fyr!
  7. tynn, spe
    Døme
    • fin tråd;
    • fin røyst
  8. glatt, mjuk
    Døme
    • fin silke
  9. småkorna, findelt
    Døme
    • fin sand;
    • fint regn;
    • fint mjøl
    • brukt som adverb
      • hakke noko fint
  10. kjensleg, nøyaktig
    Døme
    • ha fin høyrsel;
    • fine nyansar;
    • det er fint handarbeid å lage sylgjer
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Døme
    • fint gull
  12. brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
    Døme
    • ho blir fint nøydd til å kome heim

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitje fint i det
    vere ille ute

brette 2

bretta

verb

Opphav

norrønt bretta ‘reise opp’; av bratt

Tyding og bruk

bøye, falde, leggje saman
Døme
  • brette arket pent;
  • brette saman avisa;
  • brette inn kanten på noko;
  • brette til sides teppet

Faste uttrykk

  • brette ned
    bøye eller rulle ned
    • brette ned skjortekragen
  • brette opp
    bøye eller rulle opp
    • brette opp buksebeina
  • brette ut
    • breie ut noko som har vore falda saman;
      falde ut
      • brette ut kartet
    • i overført tyding: gjere kjent;
      avsløre (1)
      • brette ut privatlivet sitt

gult

substantiv inkjekjønn

Opphav

opphavleg nøytrum av gul (2

Tyding og bruk

gul farge
Døme
  • gult er pent;
  • kle seg i gult

godvêr, godver

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • i morgon skal det bli godvêr;
  • det er berre godvêret om dagane

finvêr, finver

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

pent vêr;

dokkeandlet

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dokke (1

Tyding og bruk

pent andlet utan særdrag

dandere

dandera

verb

Uttale

dandeˊre

Opphav

av fransk dandiner ‘gå og drive’

Tyding og bruk

handsame for å oppnå eit visst resultat;
Døme
  • dandere salatblad på fatet;
  • dandere gardinene;
  • desserten var pent dandert