Avansert søk

19 treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

utanfor, utafor

preposisjon

Tyding og bruk

  1. på eller ved utsida av bygning, hus eller liknande;
    bortanfor eller på andre sida av eit avgrensa område;
    ikkje innanfor
    Døme
    • stå utanfor huset;
    • bli med utanfor;
    • livet utanfor fengselsmurane;
    • bu utanfor byen;
    • ha arbeid utanfor heimkommunen;
    • vere utanfor rekkjevidd
  2. i overført tyding: bortanfor eller på andre sida av eit område, felt, tema og liknande
    Døme
    • utanfor fare;
    • han talte heilt utanfor manus;
    • dette er utanfor alle reglar;
    • pasienten er utanfor livsfare;
    • ha barn utanfor ekteskap
  3. utan tilhøyrsle eller deltaking i ei gruppe;
    ikkje med i
    Døme
    • stå utanfor EU;
    • falle utanfor arbeidsmarknaden
  4. brukt som adverb: på utsida
    Døme
    • utanfor skein sola;
    • han venta utanfor

Faste uttrykk

  • halde seg utanfor
    ikkje delta i noko;
    ikkje blande seg inn i noko
    • eg heldt meg utanfor denne diskusjonen;
    • han heldt seg utanfor leiarstriden
  • halde utanfor
    • la vere å informere nokon;
      ikkje la bli med
      • mannen heldt henne utanfor planlegginga;
      • barna vart haldne utanfor leiken
    • ikkje rekne med noko eller nokon;
      ikkje ta med noko eller nokon
      • om du held stipendet utanfor, kor mykje tener du i året?
  • kjenne seg utanfor
    kjenne at ein ikkje er informert eller at ein er isolert;
    ikkje få delta i ei gruppe, ein krins eller det sosiale livet på lik linje med andre
    • han kjente seg utanfor på jobben
  • vere utanfor
    vere trøytt og uopplagd;
    vere nedfor, i ulag eller deprimert

rable

rabla

verb

Tyding og bruk

  1. teikne, skrive eller snakke raskt, slurvete og utydeleg
    Døme
    • rable noko ned i ein fart;
    • han rabla gjennom førelesinga, heilt utanfor manus
  2. brukt som adjektiv: forvirra, vettlaus
    Døme
    • ho er rablande galen

Faste uttrykk

  • rable for nokon
    gå rundt for ein;
    bli skrullete eller vettlaus
    • no rablar det for meg;
    • etter han flytta til byen rabla, det for han

mansjett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk , diminutiv av manche ‘erm’; av latin manus ‘hand’

Tyding og bruk

  1. brei linning nedst på ei erm
    Døme
    • ei skjorte med stiva mansjettar
  2. hylster, krage på lysestake eller stempel;
    jamfør lysmansjett

Faste uttrykk

  • støyte nokon på mansjettane
    fornærme nokon

uprenta

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er prenta
Døme
  • uprenta manus

gjennomarbeide

gjennomarbeida

verb

Tyding og bruk

arbeide grundig gjennom
  • brukt som adjektiv
    • eit gjennomarbeidd manus

amanuensis, amanuens

substantiv hankjønn

Uttale

amanunenˊsis eller  amanuenˊs

Opphav

av latin (servus) a manu ‘(slave) for handa’, av manus ‘hand’

Tyding og bruk

person i vitskapleg mellomstilling ved universitet eller høgskule
Døme
  • amanuensar og professorar

maner

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt manèr, gjennom fransk manière; frå latin manuarius ‘med handa’, av manus ‘hand’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • feire jul på norsk maner
  2. kunstnarleg framstillingsmåte, stil, særleg om stivna, tilgjord form
    Døme
    • bruken av rim vart noko av ein maner hos forfattaren
  3. særleg i fleirtal: måte å te seg på
    Døme
    • ha gode manerar;
    • lære seg fine manerar

manusvask

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å rette feil og dårleg språk i eit manus;

manuell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin , av manus ‘hand’

Tyding og bruk

som blir gjord eller brukt med hendene eller kroppen
Døme
  • manuell dirigering av trafikken;
  • manuelt arbeid
  • brukt som adverb:
    • ølet blir tappa manuelt

manufaktur

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk og fransk, frå mellomalderlatin , opphavleg ‘noko som er laga for hand’; av latin manus ‘hand’ og facere ‘gjere, lage’

Tyding og bruk

  1. fabrikktilverka vovne eller strikka klede eller tøy;