Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
58 treff
Nynorskordboka
58
oppslagsord
tøvind
,
tøyvind
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
tø
(
2
II)
Tyding og bruk
mild vind
Artikkelside
fin
adjektiv
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
fínn
‘blank, glatt’
;
opphavleg
av
latin
finis
med
tyding
‘avslutta, fullført’
Tyding og bruk
framifrå
(1)
,
god
(1)
,
ypparleg
,
utsøkt
Døme
fin mat
;
fin ordning
;
fine opplevingar
;
fine forhold
;
ha det fint
;
fint vêr
;
det er fint å kjenne seg trygg
;
fine ord og gode intensjonar
;
eg er i finare form no
brukt som
adverb
greie seg fint
som det er lett å like
;
behageleg, pen
Døme
fin jente
;
fine fargar
;
fint utsyn
;
ein fin dag
;
ta på seg dei finaste kleda sine
høgætta
;
fornem
(2)
Døme
vere av fin familie
brukt som substantiv
skal du mengje deg med dei fine?
brukt som adverb
snakke fint
nobel
,
edel
(2)
Døme
eit tvers igjennom fint menneske
;
ha eit fint sinn
varsam, taktfull
Døme
på ein fin måte
brukt som adverb
fare fint med sølvtøyet
brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
Døme
det var ei fin historie
;
du er meg ein fin fyr!
tynn, spe
Døme
fin tråd
;
fin røyst
glatt, mjuk
Døme
fin silke
småkorna, findelt
Døme
fin sand
;
fint regn
;
fint mjøl
brukt som adverb
hakke noko fint
kjensleg, nøyaktig
Døme
ha fin høyrsel
;
fine nyansar
;
det er fint handarbeid å lage sylgjer
brukt som adverb
fint gradert
rein
(
3
III
, 4)
Døme
fint gull
brukt som forsterkande
adverb
: heilt, pent
Døme
ho blir fint nøydd til å kome heim
Faste uttrykk
fin i farten
rusa
han er alt temmeleg fin i farten
fin på det
kresen
(2)
fint lite
svært lite
sitje fint i det
vere ille ute
Artikkelside
lett
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
léttr
Tyding og bruk
som har etter måten lita vekt
;
motsett
tung
(1)
Døme
ei lett bør
;
han er blitt fleire kilo lettare det siste året
;
vere kledd i lette sommarklede
makeleg
(2)
;
enkel
;
motsett
vanskeleg
Døme
eit lett arbeid
;
vere eit lett bytte for nokon
;
det er det lett for deg å seie!
dei er lette å lure
;
velje den lettaste vegen
svak, mild
;
liten
Døme
dei fekk ei lett straff
;
det var lett regn under turen
;
eg åt berre eit lett måltid før eg la meg
;
dei fekk berre lett feber og litt hoste
brukt som adverb: til ein viss grad, litt
Døme
kjøtet skal brunast lett
;
elevane var lettare forvirra etter forklaringa
;
han vart berre lettare skadd
sorglaus
,
glad
(
2
II
, 1)
Døme
ha eit lyst og lett sinn
utan å anstrengje seg
;
naturleg
(5)
Døme
gå med lette steg
brukt som adverb:
samtala glei lett
om mat og drikke: som inneheld relativt lite kaloriar samanlikna med originalen
brukt som
adverb
: utan særleg grunn
eller
påverknad
Døme
ho blir lett sint
Faste uttrykk
bli vegen og funnen for lett
bli vurdert og avvist
ha lett for det
ha gode evner
;
vere oppvakt
lett bris
svak vind med styrke frå 3,4 til 5,4 meter per sekund
lett musikk
musikk som ikkje er krevjande
;
underhaldningsmusikk
lett om hjartet
glad til sinns, utan uro i seg
lett på foten
stø og rask i gonga
;
snarføtt
lett på handa
som gjer noko varleg og nøye
lett på tå
med lette steg
lett som ei fjør
med veldig låg vekt
lettare sagt enn gjort
vanskelegare å gjere enn det ser ut til
å skrive ei bok er lettare sagt enn gjort
ta lett på
handsame eller vurdere overflatisk
ho tok litt lett på arbeidsoppgåvene
Artikkelside
mild
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
mildr
Tyding og bruk
som ikkje er skarp
eller
sterk i smak, lukt eller oppleving
;
behageleg
;
nøytral
(4)
,
dus
(
3
III)
,
linn
(1)
,
skånsam
Døme
suppa er mild og rund i smaken
;
ei såpe med mild lukt
;
eit mildt vaskemiddel
;
eit mildt lys
med moderat kraft eller intensitet
;
forsiktig
(1)
Døme
symptoma var milde
;
tablettane gjev berre milde biverknader
brukt som
adverb
dette var overraskande, for å seie det mildt
;
du ser mildt sagt trøytt ut
godlynt, venleg, varsam
Døme
vere mild i blikket
;
han snakka med mild stemme
skånsam, overberande, ikkje streng
Døme
ein mild dom
;
ho styrte med mild, men bestemt hand
om vêr, klima: som ikkje er kaldt, men heller ikkje særleg varmt
Døme
mildt vêr
;
ein mild vind
brukt i utrop
Døme
du milde himmel!
milde moses!
milde måne!
gjevmild, rundhanda,
raus
(
2
II
, 1)
Døme
donasjon frå ei mild stifting
Faste uttrykk
milde gåver
rause gåver (til velgjerdsføremål)
vere avhengig av milde gåver frå private
Artikkelside
dus
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
fransk
femininum av
doux
‘mild’
Tyding og bruk
avdempa,
mild
Døme
duse fargar
;
dus varme
Artikkelside
uro
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fråvære av
ro
(
2
II
, 1)
;
rørsle
(1)
,
fart
(2)
Døme
vere i uro
;
med vinden kjem uro på havet
skipling av ro og stille
;
forstyrring
,
bråk
(
2
II
, 1)
,
leven
(1)
Døme
det er uro i klassa
;
høyre uroa frå gata
kjensle av misnøye eller angst
;
otte
(
2
II
, 1)
,
ank
(2)
,
nervøsitet
Døme
ha uro i sjela
;
kjenne ei stor uro over framtida
;
hendinga vekte ei uro i henne
;
tanken fylte han med uro
(politisk) spent situasjon eller tilhøve
;
gjæring
(2)
,
røre
(
1
I
, 3)
,
opprør
(1)
,
konflikt
(1)
Døme
politisk uro
;
uroa i massane auka
;
landet er prega av sosial uro
murring i kropp
eller
lemer
;
mild verk
Døme
ha ei uro i nakken
balansehjul
i urverk
opphengd leike eller pynt med delar som blir haldne i rørsle (og lagar lyd) av luftdrag eller innebygd motor
Artikkelside
vemod
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
;
av
vemodig
Tyding og bruk
mild kjensle av sorg
;
sorgmilde
Døme
bli fylt av vemod
;
minnast med vemod
Artikkelside
umild
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
lite
eller
ikkje mild
;
hard
(3)
,
streng
(
2
II
, 1)
,
uvenleg
Døme
ein umild styrar
;
få umild handsaming
;
eit umildt vêr
;
eit umildt klima
Artikkelside
lempeleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
limpelik
Tyding og bruk
skånsam
,
mild
(4)
;
høveleg
Døme
få ei
lempeleg
behandling
Artikkelside
overberande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje for streng
;
mild, tolsam
Døme
vere overberande mot nokon
som uttrykkjer forakt eller vanvyrnad
;
hædande, nedlatande, halvt spottande
Døme
berre få eit overberande smil til kommentar
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100