Avansert søk

84 treff

Nynorskordboka 84 oppslagsord

dårleg

adjektiv

Opphav

norrønt dáligr

Tyding og bruk

  1. om person eller kroppsfunksjon: sjuk, skadd, skral;
    ikkje frisk
    Døme
    • ha dårleg hjarte;
    • vere dårleg i magen;
    • ha dårleg syn;
    • kjenne seg dårlegare enn i går;
    • ho er dårleg til beins
    • brukt som adverb
      • det står dårleg til med pasienten
  2. lite tenleg;
    mangelfull, ring
    Døme
    • dårleg reiskap;
    • dårleg skiføre;
    • gjere dårleg arbeid;
    • drikke dårleg kaffi;
    • snakke dårleg norsk
    • brukt som adverb
      • høyre dårleg
  3. lite flink;
    udugeleg
    Døme
    • ein dårleg elev;
    • den dårlegaste målvakta eg har sett;
    • vere dårleg til å lese
  4. som ikkje strekk til;
    ikkje nok;
    knapp
    Døme
    • dårleg løn;
    • dårlege avlingar;
    • den dårlegaste fangsten på lenge;
    • det er dårleg med bær;
    • dei har dårleg tid
  5. som er til ulempe for nokon
    Døme
    • dårleg vêr;
    • leve i dårlege kår;
    • det var dårlege tider
  6. som vekkjer vonde kjensler
    Døme
    • ha dårleg samvit;
    • vere i dårleg humør
  7. (moralsk) mindreverdig, forkasteleg
    Døme
    • kome i dårleg selskap;
    • vere dårlege foreldre;
    • ein dårleg vits
    • brukt som adverb
      • det er dårleg gjort

støyt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steytr

Tyding og bruk

  1. det å støyte;
    Døme
    • få ein støyt i hovudet;
    • bilane braka saman i ein ofseleg støyt
  2. brå smerte og muskelkontraksjon valda av kortvarig elektrisk impuls
    Døme
    • få støyt når ein skiftar lyspære
  3. brå oppleving av glede, smerte, redsle eller liknande;
    Døme
    • kjenne ein støyt av glede;
    • det gjekk ein støyt gjennom meg
  4. brå rørsle;
    kast (4), rykk, tak
    Døme
    • brystet heva seg i korte støytar
  5. slurk alkohol;
    dram, knert (1)
    Døme
    • ta seg ein god støyt
  6. skarp eller knapp lyd
    Døme
    • toget gav ein støyt i fløyta
  7. øving i vektlyfting;
    jamfør rykk (3)
    Døme
    • greie 90 kg i støyt
  8. liten lêrlapp til bot (4)

Faste uttrykk

  • gje støyten til
    vere utløysande årsak til;
    gje startsignal til
  • setje inn støyten
    satse fullt og heilt
    • han sette inn støyten i andre omgang
  • stå for ein støyt
    tole harde tak eller slag
  • ta støyten
    ta på seg ansvaret for noko eller utsetje seg for noko plagsamt eller vanskeleg
    • ordføraren måtte ta støyten for den dårlege styringa

sy

verb

Opphav

norrønt sýja

Tyding og bruk

lage, feste eller reparere med nål og tråd eller symaskin;
Døme
  • eg skal sy ei skjorte;
  • ho syr helst på maskin;
  • han fekk sydd seg ei bukse;
  • kan du sy i ein knapp for meg?
  • eg må få skoen sydd hos ein skomakar;
  • kuttet i panna måtte syast

Faste uttrykk

  • sy inn
    gjere trongare ved hjelp av saum
    • sy inn buksa for at ho skal passe i livet
  • sy ned
    gjere lengre ved hjelp av saum
    • kjolen har ekstra stoff i falden slik at ein kan sy han ned
  • sy om
    endre ved hjelp av saum;
    bruke tøy som tidlegare har vore brukt til noko anna, til å sy noko nytt
    • eg sydde frakken om til ei jakke
  • sy opp
    gjere kortare ved hjelp av saum
    • vi må sy opp buksa
  • sy saman
    1. feste saman med saum
      • sy saman ei flengje i jakka
    2. få noko til å hengje saman;
      få noko til å bli som det skal
      • eg skal prøve å sy saman ei innstilling til møtet
  • sy ut
    gjere vidare ved hjelp av saum
    • eg må få sydd ut bunaden om eg skal få han på meg

snøypen

adjektiv

Opphav

norrønt sneypa ‘skjemme, vanære’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein snøypen kar
  2. Døme
    • ei snøypen avling

snuppeleg

adjektiv

Tyding og bruk

knapp, stutt;
avkorta, tverr

stram

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som er tøygd eller stramma ut;
    fast, strak, utspend
    Døme
    • stram line
  2. som sit tett og fast kring noko
    Døme
    • beltet var for stramt;
    • buksa sat stramt kring hoftene og låra
  3. rak, spenstig;
    fast, korrekt, skikkeleg
    Døme
    • ein stram fyr;
    • gjere stram honnør
  4. som tar seg godt ut;
    flott, elegant
    Døme
    • han er verkeleg stram i den nye dressen
  5. spent, stiv;
    streng
    Døme
    • eit stramt drag om munnen;
    • bli stram i maska
  6. om mat: som smaker eller luktar skarpt og ramt;
    sterk
    Døme
    • ei stram lukt
  7. som det finst lite av eller er sterkt avgrensa;
    hard, knapp, streng
    Døme
    • eit stramt budsjett;
    • det er ein stram arbeidsmarknad;
    • stramme tidsrammer

Faste uttrykk

  • på stram line
    med avgrensa spelerom;
    situasjon der ein må ta ulike omsyn
    • den finske presidenten balanserte på stram line mellom aust og vest

sparsam

adjektiv

Opphav

av spare

Tyding og bruk

  1. som er varsam med å bruke av noko;
    Døme
    • ein sparsam fyr;
    • vere sparsam med noko
  2. avgrensa, knapp
    Døme
    • få sparsame opplysningar;
    • det er sparsamt med skogsbær i år

spar 2

adjektiv

Opphav

norrønt sparr

Tyding og bruk

Døme
  • vere spar på betalinga

nøgg

adjektiv

Opphav

norrønt hnøggr

Tyding og bruk

nett 2

adjektiv

Opphav

gjennom tysk og fransk, frå latin nitidus ‘skinande’; same opphav som netto (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit nett lite hus
  2. liten og velproporsjonert
    Døme
    • han er liten og nett;
    • ho har nette hender
  3. Døme
    • ha eit nett vesen
  4. temmeleg stor;
    ikkje så reint liten
    Døme
    • ein nett liten formue;
    • den nette sum av 5000 kr
  5. Døme
    • vere nett på det;
    • vere nett om pengane