Nynorskordboka
saume
sauma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å saumaå saume | saumar | sauma | har sauma | saum!sauma!saume! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sauma + substantiv | sauma + substantiv | den/det sauma + substantiv | sauma + substantiv | saumande |
Opphav
norrønt sauma; av saum (1Tyding og bruk
- sy, feste i hop med nål og tråd
- saume ein kjole;
- saume sko
- sy prydsaum, brodere (på)
- saume (ut) ein krage, ein bunad