Avansert søk

217 treff

Nynorskordboka 217 oppslagsord

eling

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt él ‘bye’; av el (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • elingen piska innover fjorden
  2. Døme
    • få ein eling av frost i kroppen
  3. brå kjensle som fer gjennom kroppen
    Døme
    • det gjekk elingar av glede gjennom meg

aning

substantiv hokjønn

Opphav

av ane (2

Tyding og bruk

  1. veik, uklar kjensle;
    Døme
    • ha ei aning om noko
  2. lita mengd
    Døme
    • ha ei aning salt på egget

ane 2

ana

verb
kløyvd infinitiv: ana

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

ha ei (veik) kjensle av;
ha ein tanke om;
ha kjennskap til
Døme
  • eg aner ikkje kvar dei er;
  • ane uråd;
  • du aner ikkje kor trøyttande det er;
  • eit eventyr ein berre aner konturane av
  • ha mistanke om
    • det ante meg at du ville kome

Faste uttrykk

  • ane fred og ingen fare
    vere heilt ubudd på noko som hender

kjensle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kensla ‘attkjenning’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • merke ei pirrande kjensle i huda;
    • miste kjensla i handa
  2. (umedviten) psykisk reaksjon på ein situasjon;
    sinnstilstand som følgje av sanseinntrykk
    Døme
    • ha skiftande kjensler;
    • ha varme kjensler for nokon;
    • politikaren spelar på kjenslene til veljarane;
    • glede er ei fin kjensle;
    • du må ikkje leike med kjenslene mine
  3. (evne til) medkjensle
    Døme
    • eig du ikkje kjensler?
  4. synspunkt som ikkje byggjer på kunnskap;
    Døme
    • ha ei kjensle av at kvelden blir bra;
    • eg hadde ei dårleg kjensle heilt frå starten av;
    • få kjensla av å bli sett av læraren

velte 3

velta

verb

Opphav

norrønt velta; av velte (2

Tyding og bruk

  1. rulle noko eller nokon over ende;
    få til å velte (2;
    Døme
    • velte storstein or åkeren;
    • grisen velte seg i gjørma;
    • ho heldt på å velte eit glas;
    • stolen låg velt;
    • ho velte seg over på sida
  2. falle eller rulle (2, 1) over ende;
    Døme
    • bilen velte over ende;
    • treet velte over vegen;
    • bølgjene velte inn mot stranda
  3. kome fram i stor mengd;
    Døme
    • røyken velte fram;
    • snøen berre velte ned;
    • ei vond kjensle velte opp i meg;
    • lyset velter inn i rommet gjennom dei store vindauga
  4. skyve over på
    Døme
    • finne nokon å velte skulda over på;
    • ho velta ansvaret over på dårlege tider
  5. få til å mislykkast;
    Døme
    • velte ei regjering;
    • velte spelet til nokon

Faste uttrykk

  • velte seg i
    sitje med eller nytte rikeleg av
    • velte seg i pengar og rikdom;
    • på hotellet kan ein velte seg i luksus

velte 2

velta

verb

Opphav

norrønt velta

Tyding og bruk

  1. falle eller rulle (2, 1) over ende;
    Døme
    • kua valt i bratta;
    • steinane valt kant i kant nedover lia
  2. kome fram i stor mengd;
    Døme
    • røyken velt fram;
    • snøen berre valt ned;
    • ei ekkel kjensle valt opp i meg

svolt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sultr; av svelte (1

Tyding og bruk

  1. sugande kjensle under brystet på grunn av matmangel;
    det å ikkje få nok næring;
    Døme
    • kjenne svolt;
    • døy av svolt
  2. Døme
    • svolt og sjukdom herja

usårbar

adjektiv

Tyding og bruk

  1. utan svake punkt
    Døme
    • anlegget er nesten heilt usårbart
  2. som er vanskeleg å såre eller skade;
    Døme
    • ha ei kjensle av å vere usårbar;
    • sjølvironien gjer henne usårbar

uskildrande

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje kan skildrast med ord;
Døme
  • ei uskildrande kjensle
  • brukt som adverb:
    • få uskildrande vondt

uro

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere i uro;
    • med vinden kjem uro på havet
  2. skipling av ro og stille;
    Døme
    • det er uro i klassa;
    • høyre uroa frå gata
  3. kjensle av misnøye eller angst;
    Døme
    • ha uro i sjela;
    • kjenne ei stor uro over framtida;
    • hendinga vekte ei uro i henne;
    • tanken fylte han med uro
  4. (politisk) spent situasjon eller tilhøve;
    Døme
    • politisk uro;
    • uroa i massane auka;
    • landet er prega av sosial uro
  5. murring i kropp eller lemer;
    mild verk
    Døme
    • ha ei uro i nakken
  6. balansehjul i urverk
  7. opphengd leike eller pynt med delar som blir haldne i rørsle (og lagar lyd) av luftdrag eller innebygd motor