Avansert søk

12 treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

standrett

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk, opphavleg ‘rett halden på ståande fot’

Tyding og bruk

militær særdomstol i krigstid
Døme
  • i standretten går både rettargangen og iverksetjinga av dommen snøgt føre seg

Faste uttrykk

  • stå standrett
    måtte forsvare seg mot grove skuldingar
    • ho måtte stå standrett i kommunestyret etter skuldingane

skrape 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. reiskap til å skrape (2, 1) med
  2. klandrande, refsande tiltale;
    reprimande, overhøvling
    Døme
    • gje nokon ei skrape for slurvearbeidet
  3. rift eller merke laga med noko kvast;
    skramme
    Døme
    • ho kom frå hendinga utan ei skrape

Faste uttrykk

  • skrape i lakken
    skade på omdømet
    • dommen gav departmentet ei skrape i lakken

salomonisk

adjektiv

Opphav

etter namnet til den bibelske kong Salomo

Tyding og bruk

klok, vis

Faste uttrykk

  • salomonisk dom
    klok, rettvis avgjerd (etter den dommen kong Salomo sa fram i ei usemje mellom to mødrer (1. Kong 3,16–28))

lyde 1

lyda

verb

Opphav

norrønt hlýða; samanheng med lyde (2 og lyd (1

Tyding og bruk

  1. freiste å høyre noko;
    Døme
    • stå og lyde ved døra
  2. høyre på noko;
    Døme
    • lyde på ei ny plate;
    • dei lydde på talaren med stor interesse
  3. følgje eller rette seg etter;
    Døme
    • no skal du lyde foreldra dine!
    • lyde Gud;
    • hunden lyder namnet sitt
  4. verke, fortone seg, høyrast
    Døme
    • påstanden lyder merkeleg;
    • det lydde som eit trugsmål
  5. ha ein viss ordlyd;
    ha eit visst innhald
    Døme
    • eg har gløymt korleis refrenget lyder;
    • dommen lydde på eitt års fengsel på vilkår

Faste uttrykk

  • lyde etter
    høyre nøye på

falle

falla

verb

Opphav

norrønt falla

Tyding og bruk

  1. kome eller vere i rørsle nedetter
    Døme
    • lauvet fell;
    • tårene fall;
    • la ankeret falle;
    • håret fell av
  2. dette over ende;
    Døme
    • falle over ende;
    • falle på kne;
    • falle og slå seg;
    • falle i knas
  3. bli oppheva;
    bli oppgjeven
    Døme
    • ordninga fell bort;
    • la gamle prinsipp falle bort
  4. bli erobra, overvunnen, styrta eller vraka;
    li nederlag
    Døme
    • byen fall;
    • regjeringa fall;
    • framlegget fall mot fire stemmer
  5. Døme
    • falle i krigen
  6. gå ned;
    Døme
    • temperaturen fell;
    • prisane har falle det siste året;
    • fallande kurve
  7. treffe;
    kome
    Døme
    • vinden fell sørleg;
    • saka fell inn under § 5;
    • 17. mai fell på ein måndag;
    • ansvaret fell på meg;
    • falle i klørne på nokon;
    • falle i unåde;
    • falle i tankar;
    • falle i auga;
    • natta fell på;
    • det fall ro over han;
    • det fall mange lovord om jubilanten;
    • dommen fell neste veke
  8. forme seg;
    Døme
    • skaftet fell godt i handa;
    • kjolen fell fint;
    • falle i smak
  9. verke, vere eller bli
    Døme
    • arbeidet fell lett for henne;
    • det fell naturleg å ta opp saka no;
    • tida fall lang

Faste uttrykk

  • fallande måne
    måne i ne
  • falle av
    bli liggjande etter;
    dabbe av, til dømes i eit løp
  • falle for
    bli svært interessert i;
    forelske seg i
  • falle frå
    1. døy
    2. forlate, svikte;
      slutte
  • falle gjennom
    ikkje kunne hevde seg;
    mislykkast
  • falle i fisk
    mislykkast
  • falle i god jord
    bli godt motteken, verke godt
  • falle i synd
    gjere noko umoralsk;
    synde
  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • falle nokon inn
    kome nokon i tankane
  • falle på steingrunn
    vere utan verknad;
    ikkje finne grobotn
    • bodskapen fall på steingrunn
  • falle til jorda
    bli utan verknad;
    mislykkast
  • falle ut
    forsvinne
    • eit ord har falle ut av teksten;
    • tanna fall ut
  • som det fell seg
    etter som det høver eller treffer seg
  • stå og falle med
    vere heilt avhengig av

anke 2

anka

verb

Opphav

truleg samangliding av lågtysk anken og norrønt aumka; samanheng med ynke

Tyding og bruk

  1. vere uroleg, ottefull (for);
  2. angre, trege (på noko)
  3. i jus: krevje (ein dom, ei avgjerd) inn for høgare rettsinstans til overprøving;
    Døme
    • anke over straffeutmålinga;
    • anke dommen i tingretten til lagmannsretten

Faste uttrykk

  • anke seg
    jamre seg
    • liggje og anke seg i søvne

varetektsfengsel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. fengsling av ein som er mistenkt for lovbrot for at han eller ho ikkje skal øydeleggje bevis før dommen har falle
  2. fengsel for varetektsfangar

skrape i lakken

Tyding og bruk

skade på omdømet;
Sjå: skrape
Døme
  • dommen gav departmentet ei skrape i lakken

salomonisk dom

Tyding og bruk

klok, rettvis avgjerd (etter den dommen kong Salomo sa fram i ei usemje mellom to mødrer (1. Kong 3,16–28));

favør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin favor ‘gunst’

Tyding og bruk

Døme
  • dommen gjekk i favør av han;
  • stillinga i kampen er 2–1 i norsk favør