hage 1
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt hagi i tyding 2Tyding og bruk
- (inngjerda) jordstykke (ved hus, gard) der ein kan dyrke frukt, bær, grønsaker eller prydplanter
Døme
- eit hus med stor hage;
- rosene blømer i hagen;
- arbeide i hagen
- som etterledd i ord som
- frukthage
- kjøkenhage
- vinterhage
Faste uttrykk
- Edens hageparadisisk stad
- staden er ein Edens hage, biletskjønn og grøderik