Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 107 oppslagsord

sleppete

adjektiv

Tyding og bruk

om fjell: som har (mange) slepper

skuringsstripe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stripe som stein i botnmorenar lagar i fast fjell under is i rørsle

skilje 2

skilja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skilja, eigenleg ‘kløyve’

Tyding og bruk

  1. fjerne, føre frå kvarandre
    Døme
    • skilje borken frå veden;
    • skilje to som slåst
    • plukke ut, sortere
      • skilje gutar og jenter
  2. gå frå kvarandre, ta avskil
    Døme
    • skilje lag
  3. refl, løyse seg opp, sprekke
    Døme
    • fløyten skil seg
  4. dele, lage grense
    Døme
    • høge fjell skil dei to dalane
    • gjere ulik
      • det er mykje som skil dei;
      • det skilde berre tre sekund mellom første- og andremannskilnaden var berre tre sekund
  5. Døme
    • kva skil det deg?
  6. halde frå kvarandre;
    Døme
    • ho kunne ikkje skilje dei frå kvarandre

Faste uttrykk

  • skilje seg ut
    vere ulik andre

skar 2, skard

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skarð; samanheng med skar (3

Tyding og bruk

  1. stad der eit lite stykke er skore ut eller manglar;
    Døme
    • skyteskar;
    • skjere eit skar i karmen;
    • eit skar i ljåen
    • i overført tyding: minking, skjemming, tap
      • eit skar i gleda
  2. (fjell)kløft
    Døme
    • ei fjellrekkje med tindar og skar
  3. bit, brot (5) av knust glas, steintøy og liknande
    Døme
    • potteskar

sate

substantiv hokjønn

Opphav

av sitje

Tyding og bruk

lita flate (på eit fjell, i ei fjellside);

salpeter

substantiv hankjønn

Opphav

latin sal petrae ‘salt av fjell, stein’

Tyding og bruk

nemning på visse salt av salpetersyre, brukte i handelsgjødsel
Døme
  • gjødsle med salpeter

rygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hryggr

Tyding og bruk

  1. bakre del av overkropp
    Døme
    • rette ryggen;
    • vere brei over ryggen;
    • falle ein i ryggengå til åtak bakanfrå, svike;
    • bak ryggen på einutan at vedkomande veit om det, i smug
  2. øvste del av dyrekropp
    Døme
    • okserygg;
    • sitje på ryggen av ein hest;
    • katten skyt rygg
  3. (øvste del av) langstrekt fjell, høgdedrag og liknande
    Døme
    • fjellrygg;
    • åsrygg;
    • bølgjerygg
  4. del på stol, benk og liknande til å lene ryggen mot;
  5. bakarste del av bok
    Døme
    • skinnrygg
  6. del av klesplagg som dekkjer ryggen
    Døme
    • hol i ryggen på jakka

Faste uttrykk

  • ha i ryggen
    kunne lite på (noko(n)) til hjelp og støtte
  • ha ryggen fri
    vere sikra retrett
  • ha sterk rygg
    i overført tyding: tole mykje
  • leggje ryggen til
    hjelpe til
  • med ryggen mot veggen
    (kjempe) på siste skanse; (slåst) for livet
  • ta på ryggen
    ta på seg ei bør el. eit tungt ansvar
  • vende ryggen til
    vise (nokon) frå seg, svikte, forsmå

ringfjell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sirkelforma fjell mellom anna på månen og Mars

nos

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt nǫs; same opphav som nase (1

Tyding og bruk

  1. bratt, framspringande høgd på eit fjell

gjel 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gil; samanheng med geil og gine

Tyding og bruk

  1. (trong, djup) kløft i berg eller fjell
    • eit stygt gjel
  2. i overført tyding: avgrunn, gap (2
    • det er eit gjel mellom meiningane deira