Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 155 oppslagsord

gonge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ganga; samanheng med (1 og gang

Tyding og bruk

  1. det å gå på føtene;
    måte å gå på;
    Døme
    • gå i sakte gonge;
    • ha lett gonge;
    • kjenne nokon på gonga;
    • ein times gonge herifrå
  2. rørsle, funksjon, drift
    Døme
    • kome i gonge;
    • få noko i gonge;
    • i full gonge
  3. Døme
    • gå på gonger
  4. Døme
    • få gonge på ølet

Faste uttrykk

  • kjenne lusa på gonga
    vite kva ein kan vente seg fordi ein kjenner nokon godt;
    kjenne att ein viss type
    • ho kjente lusa på gonga og lét seg ikkje lure
  • vere på gonga
    skulle til å gå

gamlestev, gamalstev, gammalstev

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

eldste type stev, med enderim mellom andre og fjerde linja

-gami

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk gamos ‘bryllaup’

Tyding og bruk

  1. suffiks som opplyser om type samliv;
    i ord som monogami og polygami
  2. i biologi: suffiks som opplyser om type formeiring;
    i ord som apogami og xenogami

genotype

substantiv hankjønn

Opphav

etterleddet same opphav som type (1

Tyding og bruk

samla arveanlegg eller arvepreg hos eit individ; jamfør fenotype

generasjonsbelte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

type bilbelte som kan regulerast slik at det kan brukast av både barn og vaksne

batangakniv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kampkniv av asiatisk type med knivblad som kan fellast inn i handtaket når kniven ikkje er i bruk

blåleire

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

type leire (1, 1) som inneheld mykje blåleir (1)

artsbestemme

artsbestemma

verb

Opphav

av art

Tyding og bruk

  1. avgjere kva for art ein organisme høyrer til
    Døme
    • artsbestemme blomar og fuglar
  2. i overført tyding: avgjere kva for eigenskapar noko har eller kva for type det er
    Døme
    • han var vanskeleg å artsbestemme;
    • artsbestemme kundane ut frå kva dei kjøper

typo-

prefiks

Opphav

av gresk typos; sjå type (1
Dette ordet har førebels ikkje fått definisjon i ordboka.

fruktslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sort, type (1, 1) av frukt
Døme
  • mange forskjellige fruktslag