Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 81 oppslagsord

skjønse

skjønsa

verb

Opphav

av skjøns

Tyding og bruk

  1. setje i ei skeiv stode
  2. i uttrykk

Faste uttrykk

  • skjønse av
    hogge, skjere til på skrå

skakke 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere skakk;
    punkt, stad, der noko er skeivt
  2. rang lei;
    skeiv stode
    Døme
    • stå på skakke;
    • gå på skakkegå skeivt, dårleg

sjakkmatt

substantiv ubøyeleg

Opphav

av matt (1

Tyding og bruk

om kongen i sjakkspel: posisjon som ikkje lenger kan forsvarast

Faste uttrykk

  • vere sjakkmatt
    òg: vere i ei vonlaus stode, heilt ferdig

situasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin av situare; sjå situert

Tyding og bruk

Døme
  • vere inne i situasjonen;
  • ein komisk situasjon;
  • ein vanskeleg politisk situasjon;
  • vere på høgd med, meistre situasjonen;
  • redde situasjonen;
  • utnytte situasjonen

posisjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin av ponere ‘stille, setje’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • i ein vanskeleg posisjon;
    • få ein posisjon i samfunnetfå ei framståande stilling, svinge seg opp, stige i gradene
  2. stad (til sjøs eller i lufta) der eit fartøy er på eit visst tidspunkt, fastsett med peileinstrument

forvilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere forvilla eller villeia;
    uklar og forvirra tilstand eller stode
    Døme
    • konspirasjonsteoriar er ei typisk forvilling;
    • den nye lova skapte forvilling
  2. det at planter og dyr blir forvilla
    Døme
    • forvilling av settefisk;
    • forvillinga av framande arter er eit trugsmål mot norsk natur

forlende

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt forlendi

Tyding og bruk

  1. flate ved sjøen
  2. lei stode, knipe
    Døme
    • kome i (eit) forlende

bork 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bǫrkr

Tyding og bruk

  1. ytste vernande lag på tre og buskar
    Døme
    • never og bork
  2. ytste lag i eit organ

Faste uttrykk

  • mellom borken og veden
    i ei vanskeleg stode

beit 4

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som beit (3

Faste uttrykk

  • i beit
    i ei vanskeleg stode;
    i knipe
    • kome i beit;
    • setje nokon i beit;
    • vere i beit for pengar

aspekt

substantiv inkjekjønn

Uttale

aspekˊt

Opphav

av latin aspectus ‘syn’, perfektum partisipp av adspicere ‘sjå på’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei sak med mange aspekt
  2. i astronomi: innbyrdes stode mellom himmellekamane
  3. i fleirtal: varsel, merke etter aspekta på himmelen
  4. i språkvitskap: grammatisk kategori eller verbform som markerer korleis ei handling går føre seg, særleg med omsyn til utstrekning i tid;
    jamfør aksjonsart