Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 134 oppslagsord

avleggjar, avleggar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør leggje

Tyding og bruk

  1. lita grein som slår rot medan ho framleis heng saman med morplanta;
    jamfør stikling
    Døme
    • planta har fått ein avleggjar
  2. i overført tyding: barn
    Døme
    • ha to nydelege avleggjarar
  3. i overført tyding: noko som er sprunge ut av, laga etter mønster av noko anna
    Døme
    • ei verksemd med avleggjarar i mange land

alrunerot

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rot av alrune

årsvekst

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. dyrka vekstar i eit år (særleg mens dei står på rot);
    Døme
    • årsveksten står bra i år
  2. årsskot på tre

virvar

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk av wirren ‘forvirre’

Tyding og bruk

Døme
  • eit virvar av leidningar;
  • møtet enda i eit einaste virvar

vekse

veksa

verb

Opphav

norrønt vaxa

Tyding og bruk

  1. bli større, auke i lengd, høgd, tjukkleik, vidd;
    utvikle seg
    Døme
    • jenta har vakse ti cm på eitt år;
    • lamma veks og trivst;
    • få ei jakke til å vekse ifå ei jakke som er (noko) for stor;
    • vekse seg vakker;
    • arbeidet voks han over hovudet;
    • vekse av seg sjukdomen, unotane;
    • det voks fram ei ny tann;
    • vekse opp i ein god heim;
    • greinene har vakse saman;
    • naglen veks ut att
    • i presens partisipp:
  2. auke i mengd, tal, styrke
    Døme
    • elva veks;
    • medlemstalet veks
      • veksande harme, motvilje
  3. gro, slå rot, trivast, finnast på ein stad
    Døme
    • gulrota veks best i sandjord;
    • eika veks ikkje nordafjells

Faste uttrykk

  • i veksande måne
    når månen blir større
  • vekse att
    bli dekt av vokstrar
  • vekse frå seg
    ikkje vekse meir
  • vekse med oppgåva
    bli meir dugande
  • vekse til
    bli vaksen med kvart

ved 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt viðr ‘tre, skog’

Tyding og bruk

  1. hos tre, buskar og lyng: daud og hard cellevev i røter, stamme og greiner
    Døme
    • hardved;
    • furua er laus i veden;
    • mellom borken og vedensjå bork (1, 1)
  2. kappa, kløyvde stykke av stamme(r), topp(ar), grein(er) og rot (røter) nytta til brensel
    Døme
    • hogge, sage ved;
    • ein famn ved;
    • fyre med ved
  3. i samansetningar: namn på ymse mindre tre eller buskar
    Døme
    • beinved;
    • krossved

vanskipnad

substantiv hankjønn

Opphav

av van-

Tyding og bruk

rot, uheldig tilstand

valurt

substantiv hokjønn

Opphav

etter svensk truleg av välla ‘heile, sveise’, samanheng med velle (2; jamfør òg val (2

Tyding og bruk

plante av rubladfamilien med rot som før vart brukt til sårmiddel;
Symphytum

utgreina

adjektiv

Tyding og bruk

som greinar seg ut
Døme
  • utgreina rot, fjord, ætt

uskipnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk