Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 176 oppslagsord

fare 2

fara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt fara

Tyding og bruk

  1. flytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farande (1)
    Døme
    • fare på fiske;
    • fare sin veg;
    • fare til Oslo med tog;
    • fare vidt;
    • fare sjøvegen;
    • fare vill;
    • der fór han;
    • har dei alt fare?
    • tider som er farne
  2. sveipe over
    Døme
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. flytte seg fort;
    suse, fyke, renne
    Døme
    • fare gjennom lufta;
    • fare over ende;
    • fare opp;
    • fare på dør;
    • fare laus på nokon
  4. halde på, drive (med)
    Døme
    • fare med sladder;
    • det fer til å kvelde;
    • fare stilt med noko

Faste uttrykk

  • fare fram
    bere seg åt;
    te seg
    • fare sømeleg fram
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fare ille med han
  • fare ille
    få ei lei medferd
    • dei fer ille på glattisen
  • fare saman
    støkke (1, 1)
    • eit lysglimt fekk han til å fare saman
  • fare vill
  • fare åt
    bere seg åt;
    te seg
    • han hadde fare gale åt
  • ikkje ha mykje å fare med
    ha dårleg med argument, kunnskapar eller liknande
  • ille faren
    ille ute, dårleg stelt
    • den som kan reise seg sjølv, er ikkje ille faren
  • la fare
    gje opp, droppe
    • la fare tankane om dette
Artikkelside

gyve

gyva

verb

Opphav

samanheng med gov; gyse (1 og gyte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • snøen gyv;
    • støvet gyv;
    • sanden gyv
  2. fare fort, renne, fyke (2)
    Døme
    • gyve på nokon

Faste uttrykk

  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
Artikkelside

gyte 2

gyta

verb

Opphav

norrønt gjóta; samanheng med gyse (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gyte olje på elden
  2. om fisk: leggje rogn eller sprøyte ut mjølke
    Døme
    • laksen har gytt
Artikkelside

grav 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt grǫf; samanheng med grave (2

Tyding og bruk

  1. stad der ein død person er gravlagd
    Døme
    • følgje nokon til grava;
    • senke kista i grava;
    • bli lagd i grava;
    • pynte grava;
    • faren ligg i grava;
    • finne graver frå vikingtida;
    • ho tok med seg løyndomen i grava
  3. utgrave hol til å fange dyr i

Faste uttrykk

  • den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
    den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
  • frå vogga til grava
    heile livet
  • få ei våt grav
    drukne
  • grave si eiga grav
    sjølv vere årsak til at ein mislykkast
  • gå i grava
    døy
  • sende i grava
    valde at nokon døyr
  • snu seg i grava
    om avliden person: vere misnøgd og protestere
    • Edvard Grieg hadde snudd seg i grava dersom han hadde høyrt dette
  • stille som i grava
    svært stille
  • stå med eitt bein i grava
    vere døden nær
  • stå på kanten av grava
    vere like ved å døy
  • taus som grava
    heilt taus
Artikkelside

grøft

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt grǫptr; samanheng med grave (2

Tyding og bruk

graven (open eller attfylt) renne i jorda til å leie bort vatn eller leggje ned røyr, kablar eller liknande
Døme
  • grave ei grøft;
  • ei open grøft

Faste uttrykk

  • i grøfta
    • utfor vegen
      • bilen køyrde i grøfta
    • inn i ein destruktiv tilstand
      • køyre forretninga i grøfta;
      • prosjektet enda i grøfta
Artikkelside

akebrett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brett (2 til å ake med
Døme
  • renne på akebrett
Artikkelside

ski

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skíð n; samanheng med skeid

Tyding og bruk

  1. reiskap til å feste på kvar fot og gå eller gli på snø med
    Døme
    • gå, hoppe, renne, stå på ski
    • òg: reiskap til å køyre på vatn med; jamfør vass-ski
  2. (brei) mei til å setje under kjelke, slede eller liknande;
    òg: landingsmei
    Døme
    • flyet hadde ski under så det kunne lande på snøen
Artikkelside

strøyme

strøyma

verb

Opphav

norrønt streyma; av straum

Tyding og bruk

  1. (om væske) gå i straum (1), flyte (i stor mengd), fløyme
    Døme
    • tårene strøymer;
    • regnet strøymer ned
  2. kome i stor mengd, dra tett i tett
    Døme
    • gåvene strøymer inn;
    • gamle minne strøymer på;
    • folk strøymde ut frå konsertsalen
  3. (om lyd el anna sanseinntrykk) lyde (2, velle (1
    Døme
    • det strøymde musikk ut gjennom vindauget
  4. overføre og spele av lyd eller film løpande utan å ha lagra på førehand

Faste uttrykk

  • strøyme over
    òg i overført tyding: renne over
    • det strøymde over i badekaret;
    • strøyme over av ihuge for saka
Artikkelside

ål 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áll, kanskje samanheng med V ål

Tyding og bruk

  1. mørk stripe langs ryggen på dyr
  2. renne, djup fòr i botnen av elv eller innsjø djupål
Artikkelside

æle

æla

verb

Opphav

av ål (2

Tyding og bruk

særleg om korn: brydde, renne (3, gro (2
Artikkelside
Side 7 av 18