Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 104 oppslagsord

hund

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hundr

Tyding og bruk

  1. husdyr (som finst i ulik storleik, farge, skapnad og åtferd) som blir halde som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som ein kan bruke til jakt eller andre oppgåver;
    Canis familiaris
    Døme
    • gå tur med hunden;
    • høyre hundane gøy;
    • folk som held hund;
    • gjere eit søk med hund
  2. rå eller ussel person, òg brukt som skjellsord
    Døme
    • din feige hund!
  3. brukt som kraftuttrykk: pokker, fanden (1
    Døme
    • kva hunden er dette for noko!
    • fy hunden for ein dag det vart!
  4. brukt i namn på stjernebilete som kan minne om ein hund (1)
    Døme
    • Den store hunden;
    • Den vesle hunden

Faste uttrykk

  • der ligg hunden gravlagd
    dette er den den verkelege årsaka;
    slik heng det saman
  • ein hund etter
    svært lysten på;
    vill etter
    • ein hund etter ros;
    • ho var ein hund etter å lese
  • ein vittig hund
    ein vittig, morosam person
  • galne hundar får rive skinn
    den som er uvørden, får svi for det
  • gå i hundane
    gå til grunne
  • ikkje skode hunden på håra
    ikkje døme nokon etter det ytre
  • raude hundar
    barnesjukdom med raudt utslett;
    Rubella
  • som ein hund
    brukt for å forsterke noko negativt: veldig, svært, særs
    • fryse som ein hund;
    • vere lydig som ein hund
  • som hund og katt
    i stadig fiendskap
    • dei levde som hund og katt

høgdetrening

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

uthaldstrening i tynn luft for å auke produksjonen av raude blodceller og dermed auke prestasjonsevna

agglutinere

agglutinera

verb

Uttale

aglutineˊre

Opphav

frå latin ‘lime, feste til’

Tyding og bruk

  1. særleg om mikroorganismar og raude blodceller: klumpe seg saman

Faste uttrykk

  • agglutinerande språk
    språk der (grammatiske) tydingselement blir lagde til ei fast ordstamme utan at denne forandrar seg;
    til skilnad frå flekterande språk
    • tyrkisk er eit agglutinerande språk

hemoglobin

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk haima ‘blod’ og latin globus ‘kule’

Tyding og bruk

fargestoff i raude blodceller

granat

substantiv hankjønn

Opphav

av latin granatus ‘som inneheld kjernar, kornete’; jamfør granitt

Tyding og bruk

  1. krystallinsk halvedelstein som ofte blir brukt til smykke
    Døme
    • ein stein med raude granatar i
  2. prosjektil med holrom til sprengladning eller kjemisk stridsmiddel, røyk og liknande
    Døme
    • ein udetonert granat

granattre

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

6–8 m høgt, tornete frukttre i sørlegare strøk med glatte blad, raude blomar og raudleg, velsmakande frukt;
Punica granatum

kvit

adjektiv

Opphav

norrønt hvítr

Tyding og bruk

  1. med same farge som nyfallen snø (eit fargeinntrykk som kjem fram når mest alt lyset blir kasta attende)
    Døme
    • kvit skjorte;
    • teikne på kvitt papir;
    • det kvite huset;
    • smile med kvite tenner;
    • ete fiskebollar i kvit saus til middag
  2. om hår og skjegg: kvit (1) av elde
    Døme
    • bli heilt kvit i håret
  3. om person: med unormalt lys hudfarge, til dømes på grunn av sinnsrørsle eller hardt strev
    Døme
    • vere kvit av sinne;
    • vere kvit og bleik av inneliv
  4. om person: med lys hudfarge
    Døme
    • ei kvit kvinne i 50-åra
    • brukt som substantiv
      • det økonomiske gapet mellom kvite og svarte i USA
  5. brukt som substantiv: sjakkspelar med kvite brikker
    Døme
    • kvit vinn med remis;
    • springaren til kvit vart sett ut av spel
  6. om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den kongelege franske lilja)
    Døme
    • kampen mellom dei raude og dei kvite

Faste uttrykk

  • det kvite i auga
    den kvite senehinna i auga
    • ho var så sint at vi berre såg det kvite i auga
  • gå kvit
    om sjø eller bølgjer: ha skumtoppar
    • sjøen går kvit
  • heise det kvite flagget
    overgje seg
  • kvit brur
    brur kledd i kvitt
    • ho skal stå kvit brur
  • kvit elefant
    noko dyrt og unyttig
  • kvit fisk
    fisk som er kvit i kjøtet, til dømes torsk og sei
  • kvit jul
    jul med snø
  • kvit lygn
    lygn for å spare nokon for ei lei sanning;
    naudlygn
  • kvit magi
    hekseri og trolldom som ikkje skader andre
  • kvit månad
    månad utan alkoholbruk
  • kvit slavehandel
    handel med personar med kvit hudfarge, særleg kvinner, som blir selde som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
  • kvit som eit laken
    svært bleik
    • han vart kvit som eit laken i andletet
  • kvitt brød
  • kvitt flagg
  • kvitt gull
    legering av gull, kopar, sink og nikkel som er mykje brukt i smykke
  • kvitt kjøt
    kjøt frå fjørfe, særleg kylling og kalkun
    • forbruket av kvitt kjøt har auka
  • på det kvite lerretet
    på filmduken, ved filmen
  • skyte ein kvit pinn etter
    gje opp som tapt;
    gje opp vona om

haukeklo

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. finger med form som haukeklo (1)
    Døme
    • ho har raude, lange negler som haukeklør

hjarter

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Herzen ‘hjarter’ og fransk coeur ‘hjarte’

Tyding og bruk

kortfarge eller spelkort uttrykt med raude hjarte (4);
Døme
  • to sikre stikk i hjarter;
  • melde hjarter;
  • spele ut ein hjarter;
  • leggje liten hjarter frå bordet i første stikk;
  • sitje med fem hjarter;
  • hjarter ti

rogn 2

substantiv hankjønn eller hokjønn

raun

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt reynir m, samanheng med raud

Tyding og bruk

viltveksande tre i rosefamilien med kvite blomstrar og raude bær;
Sorbus aucuparia