Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 308 oppslagsord

neoklassisisme

substantiv hankjønn

Opphav

av neo-

Tyding og bruk

retning i musikken på 1900-talet som nytta førromantiske former;

tal

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tal

Tyding og bruk

  1. (abstrakt) eining ved rekning eller teljing, nytta som uttrykk for verdi
    Døme
    • eit stort (høgt) tal;
    • heile, rasjonale tal
  2. symbol eller teikn for tal (1)
    Døme
    • arabiske tal;
    • tala 3, 7 og 11
  3. Døme
    • talet på ulykker aukar;
    • fleire tusen i talet;
    • det er ikkje tal på deidei er tallause;
    • ha tal påha rekning med
  4. i samansetningar: liste, oppgåve over personar
  5. i grammatikk: kategori som skil mellom eintal, total, fleirtal og liknande;
    Døme
    • samsvarsbøying i person og tal

Faste uttrykk

  • raude tal
    tal som syner underskot i rekneskapen for ein driftsperiode
  • svarte tal
    tal som syner overskot i rekneskapen for ein driftsperiode

lex

substantiv ubøyeleg

Uttale

leks

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

lov, nytta i namn på visse særlover, til dømes Lex Askim og Lex Thagaard

mønje 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin minium ‘sinober’

Tyding og bruk

  1. raudt eller grått pulver som inneheld blyoksid og blir nytta mellom anna i måling og kitt
  2. blanding av mønje (1, 1) og olje til til dømes middel til vern mot rust

no 2,  2

adverb

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

  1. i denne augeblinken;
    på dette tidspunktet;
    på eit tidspunkt som nett har vore
    Døme
    • no går bussen;
    • det er no du bør gjere det;
    • det er no eller aldri;
    • vi møttest no nyst;
    • takk for no!
  2. i denne perioden;
    i desse dagane
    Døme
    • no for tida;
    • no i vår tid;
    • livet på garden før og no
  3. nytta (trykklett) for å samanfatte, konstatere, utdjupe eller kalle på merksemd;
    likevel, i det minste, i alle fall;
    altså;
    jamfør da (3, 5)
    Døme
    • eg trur no det skal gå bra;
    • det vart no ikkje verre heller;
    • det var no det;
    • kva var det no han heitte?
    • høyr no her!

Faste uttrykk

  • no og da
    stundom, av og til
  • til no
    hittil

nitritt

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør nitro- og -itt (1

Tyding og bruk

salt (1, 2) av salpetersyrling nytta mellom anna til å gje kjøtvarer ein frisk, raud farge

nitroglyserol

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

nitrert glyserol mellom anna nytta som sprengstoff og som middel mot hjartekrampe

no 3,  4

interjeksjon

Tyding og bruk

  1. utrop nytta ved oppdaging, irritasjon, overtaling, avgjerd eller liknande
    Døme
    • no, er det slik det har seg!
    • no, kva blir det til?
    • no, så får vi snu
  2. nytta for å roe eller dempe ned
    Døme
    • no, no, no, ta det med ro!

nisselue, nisseluve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. raud topplue
  2. nytta som symbol for det ein meiner er norsk trongsyn og sjølvgodskap
    Døme
    • i denne saka har politikarane drege nisselua godt ned

krystalldetektor

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. slags likerettar med eit krystallinsk metall (blyglans, karborundum) nytta i nokre tidlege radioapparat
  2. diode av germanium eller silisium