Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
308
oppslagsord
neoklassisisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
neo-
Tyding og bruk
retning i musikken på 1900-talet som nytta førromantiske former
;
jamfør
nyklassisisme
(2)
Artikkelside
tal
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tal
Tyding og bruk
(abstrakt) eining ved rekning
eller
teljing, nytta som
uttrykk
for verdi
Døme
eit stort (høgt) tal
;
heile, rasjonale tal
som etterledd i
grunntal
oddetal
partal
primtal
symbol
eller
teikn for tal (1)
Døme
arabiske tal
;
tala 3, 7 og 11
som etterledd i
eittal
romartal
tretal
mengd
,
flokk
,
skare
(
2
II)
Døme
talet på ulykker aukar
;
fleire tusen i talet
;
det er ikkje tal på dei
–
dei er tallause
;
ha tal på
–
ha rekning med
i
samansetningar
: liste, oppgåve over personar
i
samansetningar
manntal
ættetal
i
grammatikk
: kategori som skil mellom eintal, total, fleirtal
og liknande
;
numerus
Døme
samsvarsbøying i person og tal
Faste uttrykk
raude tal
tal som syner underskot i rekneskapen for ein driftsperiode
svarte tal
tal som syner overskot i rekneskapen for ein driftsperiode
Artikkelside
lex
substantiv
ubøyeleg
Uttale
leks
Opphav
frå
latin
Tyding og bruk
lov, nytta i namn på visse særlover,
til dømes
Lex Askim og Lex Thagaard
Artikkelside
mønje
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
minium
‘sinober’
Tyding og bruk
raudt
eller
grått pulver som inneheld
blyoksid
og blir nytta mellom anna i måling og kitt
blanding av
mønje
(
1
I
, 1)
og olje til
til dømes
middel til vern mot rust
Artikkelside
no
2
II
,
nå
2
II
adverb
Opphav
norrønt
nú
Tyding og bruk
i denne augeblinken
;
på dette tidspunktet
;
på eit tidspunkt som nett har vore
Døme
no går bussen
;
det er no du bør gjere det
;
det er no eller aldri
;
vi møttest no nyst
;
takk for no!
i denne perioden
;
i desse dagane
Døme
no for tida
;
no i vår tid
;
livet på garden før og no
nytta (trykklett) for å samanfatte, konstatere, utdjupe eller kalle på merksemd
;
likevel, i det minste, i alle fall
;
altså
;
jamfør
da
(
3
III
, 5)
Døme
eg trur no det skal gå bra
;
det vart no ikkje verre heller
;
det var no det
;
kva var det no han heitte?
høyr no her!
Faste uttrykk
no og da
stundom
, av og til
til no
hittil
Artikkelside
nitritt
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
nitro-
og
-itt
(
1
I)
Tyding og bruk
salt
(
1
I
, 2)
av
salpetersyrling
nytta mellom anna til å gje kjøtvarer ein frisk, raud farge
Artikkelside
nitroglyserol
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
nitrert
glyserol
mellom anna nytta som sprengstoff og som middel mot hjartekrampe
Artikkelside
no
3
III
,
nå
4
IV
interjeksjon
Tyding og bruk
utrop nytta ved oppdaging, irritasjon, overtaling, avgjerd
eller liknande
Døme
no, er det slik det har seg!
no, kva blir det til?
no, så får vi snu
nytta for å roe eller dempe ned
Døme
no, no, no, ta det med ro!
Artikkelside
nisselue
,
nisseluve
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
raud topplue
nytta som symbol for det ein meiner er norsk trongsyn og sjølvgodskap
Døme
i denne saka har politikarane drege nisselua godt ned
Artikkelside
krystalldetektor
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
slags
likerettar
med eit
krystallinsk
metall (blyglans, karborundum) nytta i nokre tidlege radioapparat
diode
av germanium
eller
silisium
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 31
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100