Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 69 oppslagsord

sprelsk

adjektiv

Opphav

av sprell (1

Tyding og bruk

Døme
  • sprelske geitekillingar;
  • gjere nokre sprelske kast

spjutkast, spydkast

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. einskilt kast med eit spyd
    Døme
    • eit langt spjutkast
  2. friidrettsøving som går ut på å kaste langt med spyd (2)
    Døme
    • drive med spjutkast

sleng 1

substantiv hankjønn

Opphav

av slenge (1

Tyding og bruk

  1. slengjande rørsle, kast, sving
    Døme
    • gjere ein sleng med foten;
    • få sleng på bilen i ein sving;
    • bukse med slengbukse som er vid nedantil
  2. særmerkt stil
    Døme
    • ha ein sleng på noko
  3. liten hop, slump;
    Døme
    • attpåsleng;
    • ettersleng;
    • mellomsleng

Faste uttrykk

  • i same slengen
    på éin gong, med det same ein er i gang

sleggekast, sleggjekast

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kast med ei slegge (1, 2)

skope 2

skopa

verb

Opphav

norrønt skopa

Tyding og bruk

fare av garde med hopp, kast og sprett;
vimse av stad
Døme
  • denne kua skopar alltid føre dei andre

Faste uttrykk

  • skope seg
    gå ikring med modige og utbydande, provoserande fakter

rosete, ròsete

adjektiv

Opphav

av rose (2

Tyding og bruk

om vind: ujamn, med sterke kast

rose 2, ròse 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rosi ‘stormbye’; av ruse (3

Tyding og bruk

hardt vindkast, flage, stormbye
Døme
  • vindròse;
  • vinden bles i kast og ròser

ro 5

verb

Opphav

norrønt róa

Tyding og bruk

  1. drive fram eit fartøy med årer;
    skysse eller frakte i robåt
    Døme
    • ro båten i land;
    • ro noko(n) over fjorden
  2. drive fiske (med robåt eller annan fiskebåt)
    Døme
    • ro fiske;
    • sonen ror i Stamsunder på fiske i Stamsund
  3. gjere rørsler som liknar på det å ro (5, 1)
    Døme
    • endene rodde ute på sundet;
    • ørna rodde gjennom lufta
  4. prøve å bortforklare noko
    Døme
    • politikarane ror for harde livet

Faste uttrykk

  • ro seg for langt ut
    i overført tyding: gje seg i kast med noko som ein ikkje maktar;
    gå over streken
  • ro seg i land
    i overført tyding: fire på ytterleggåande standpunkt for å kome vel ifrå det;;
    dra seg varsamt tilbake

ful

adjektiv

Opphav

norrønt fúll ‘stinkande, urein’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fule folk;
    • fule auge(kast);
    • glane, le fult
  2. Døme
    • ein ful knute;
    • eit fult føre
  3. Døme
    • det er fult (for noko)det er truleg (at noko hender el. er tilfellet)
  4. Døme
    • vere ful på nokon for noko
  5. Døme
    • vere ful med el. ved nokon
  6. Døme
    • katta, bikkja er ful el. lauper ful el. flyg ful

friidrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

samnemning for idrettsgreiner som femner om hopp, kast og løp
Døme
  • VM i friidrett