Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 90 oppslagsord

henge 3

henga

verb

Opphav

norrønt hanga; same opphav som hengje (2

Tyding og bruk

  1. vere festa ovantil og halden oppe i ein viss avstand frå golv eller bakke (og på grunn av tyngdekrafta kunne sveve eller dingle);
    sitje fast høgt oppe
    Døme
    • henge ned frå taket;
    • henge i eine enden;
    • epla heng på treet;
    • bileta hang på veggen;
    • henge etter armane;
    • kniven hang og slong i beltet;
    • håret hang ned i auga;
    • svalereiret heng under mønsåsen;
    • istappane heng under takskjegget
  2. halde seg svevande på same staden
    Døme
    • dronen heng i lufta;
    • røyken hang over hustaka;
    • månen heng på himmelen
  3. sige eller bøye seg laust eller slapt ned
    Døme
    • henge med halen;
    • magen hang utover beltet;
    • blomstrane hang slapt
    • brukt som adjektiv
      • stå med hengande armar
  4. om person: vere bøygd (over noko);
    vere samansigen
    Døme
    • henge over gjerdet;
    • henge med halve kroppen ut av vindauget;
    • henge over ølglaset;
    • han sat og hang på ein stol
  5. vere på ein plass utan å ha eit bestemt mål eller ærend;
    Døme
    • han heng her støtt og stadig
  6. halde seg fast og la seg slepe med;
    klamre seg til
    Døme
    • henge bakpå ei vogn;
    • henge etter ein bil;
    • vil du vere med, så heng på!
    • ho hang rundt halsen på mora
  7. vere fast eller festa
    Døme
    • garnet heng i ein stein på botnen;
    • henge fast med eine foten;
    • henge fast i gjerdet;
    • lukta hang i kleda;
    • det heng att litt av barnelærdomen

Faste uttrykk

  • henge etter
    ikkje halde følgje med;
    sakke akterut, liggje etter
    • eleven heng etter i matematikk;
    • dei fattige landa heng etter
  • henge høgt
    vere vanskeleg å oppnå
    • denne filmprisen heng høgt
  • henge i ein tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller liknande: berre så vidt kunne bergast
  • henge i hop
  • henge i hælane på
    stadig følgje
    • henge i hælane på far sin
  • henge i
    • arbeide energisk utan stans
      • no må vi henge i!
    • vare ved, halde seg, sitje i
      • sjukdomen hang i lenge
  • henge med hovudet
    vere motlaus eller nedtrykt
  • henge med
    klare å følgje med
    • henge så vidt med i undervisninga
  • henge over nokon
    vere til stades på ein trykkjande eller skremmande måte
    • uvêret hang over oss;
    • eksamen hang trugande over dei
  • henge saman
  • på hengande håret
    berre så vidt;
    med naud og neppe

heile 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av heil (1

Tyding og bruk

Døme
  • samle til eit heile;
  • eit organisk heile

heilskapsverknad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

verknad som spring ut av ein heilskap, ikkje av dei einskilde delane
Døme
  • ein heilskapsverknad som overgår delane

harmoni

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk harmonia ‘samanføying’

Tyding og bruk

  1. ordna samklang av ulike tonar;
    jamfør akkord (5)
  2. likevekt eller samsvar mellom delane i ein heilskap;
    fred, ro, orden
    Døme
    • det er dårleg harmoni mellom fargane;
    • kjenne ro og harmoni i sinnet;
    • leve i harmoni

gestaltpsykologi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

retning innan psykologi (1) som vil sjå psykiske reaksjonar ut frå ein heilskap

gestalt

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk ‘figur, form’; samanheng med stille (5

Tyding og bruk

i psykologi og filosofi: heilskap som er meir enn summen av delane

samfunnsoppdrag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

oppgåve, oppdrag, verv og liknande som blir utført for samfunnet som heilskap
Døme
  • pressa har eit viktig samfunnsoppdrag

førestillingsverd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

samla heilskap av tankar og førestillingar som ein person, ein kultur eller liknande kan ha
Døme
  • spele ei rolle i førestillingsverda til folk

antologiserie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

serie (1) bygd opp slik at kvar episode (1) eller sesong er ein antologisk del av ein større temamessig heilskap;
jamfør antologi
Døme
  • den nye antologiserien på tv vart ein suksess

ytring 2

substantiv hokjønn

Opphav

av ytre (4

Tyding og bruk

  1. det å ytre seg
    Døme
    • mishagsytring
  2. Døme
    • kapitalismen har ulike ytringar
  3. i språkvitskap: språkleg heilskap som kan stå aleine;
    del av ei tekst som står mellom to store skiljeteikn (det vil seie punktum, spørjeteikn og utropsteikn)