Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 68 oppslagsord

øyreverk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

verk, smerte i øyret (på grunn av øyrebetennelse)

øyresting

substantiv hankjønn

Opphav

av sting (1

Tyding og bruk

  1. sting, smerte i øyret

weltschmerz

substantiv hankjønn

Uttale

veltsjmerts

Opphav

tysk av Welt ‘verd (I)’ og Schmerz ‘smerte’

Tyding og bruk

slags romantisk melankoli andsynes den kalde, prosaiske verda;
livstrøyttleik

vri 2, vride

vrida

verb

Opphav

norrønt (v)ríða

Tyding og bruk

  1. snu, svinge på noko så det skiftar stilling, kjem av lage eller mistar skapet sitt;
    Døme
    • vri nøkkelen om, rundt (i låsen);
    • vri graset av gulrota;
    • vri opp dei våte kleda;
    • vri hendene i hjelpeløyse;
    • vri seg i smerte;
    • liggje og vri seg utan å få sove
    • i perfektum partisipp:
      • krokete og vridne bjørker
    • i overført tyding:
      • vri det til slik at hine fekk skulda;
      • hjartet vrir segdet gjer vondt i hjartet (av kvide);
      • vri seg unna alle tillitsverv;
      • vri og vrengje på alt som blir sagt
  2. knyte, lage knute
  3. få ein liten usmak, surne litt
    Døme
    • suppa har vride seg;
    • ølet vrei seg

vondt

substantiv inkjekjønn

Opphav

n av vond

Tyding og bruk

det å vere vond (2);
smerte(r), sjukdom
Døme
  • bli kvitt vondtet i hofta

verke 2, verkje

verka, verkja

verb

Opphav

norrønt verkja; av verk (1

Tyding og bruk

  1. gjere vondt, smerte
    Døme
    • det verker i foten;
    • foten, såret verker
  2. kjenne verk;
    lide vondt
    Døme
    • ho verkte i heile kroppen
  3. ha hugverk, ottast
    Døme
    • verke for utfallet
  4. Døme
    • det verkte ut ein splint

Faste uttrykk

  • verke etter
    vere utolig etter

verkelaus, verklaus

adjektiv

Tyding og bruk

  1. utan verk (I,2 og 3)
  2. utan smerte
    Døme
    • ha ei verkelaus natt

verk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt verkr

Tyding og bruk

  1. murrande smerte
    Døme
    • hovudverk;
    • tannverk;
    • ha verk i hovudet, kneet
    • i overført tyding: kval (2
      • liggje i verk og vande
  2. Døme
    • få verk i såret;
    • klemme ut verken

ve 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt n, frå lågtysk; substantivert av ve (4

Tyding og bruk

  1. periodisk smerte som kjem før ein fødsel;
    Døme
    • kjenne veane
  2. (sjeleleg) smerte, lengt
    Døme
    • ve og verk

tåre

substantiv hokjønn

Opphav

eigenleg fleirtal av tår (1

Tyding og bruk

  1. drope av væske som blir utskild frå tårekjertelen, og som kan renne frå auga ved sinnsrørsle, smerte eller pårøyning
    Døme
    • gråte, le så tårene renn;
    • ta i, slå seg så tårene sprett;
    • få tårer i auga (av sorg e l)
    • auga fyllest med tårer;
    • tørke tårer (frå kinnet)

Faste uttrykk

  • felle tårer over
    gråte, syrgje av di (noko er hendt)
  • spare tårene sine
    ikkje gråte i utrengsmål; ikkje hykle at ein er lei seg e l
  • ta til tårene
    byrje å gråte