Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 176 oppslagsord

køyre

køyra

verb

Opphav

norrønt keyra

Tyding og bruk

  1. styre køyretøy, maskin eller liknande
    Døme
    • køyre bil;
    • dei skal lære å køyre gravemaskin;
    • køyre hest;
    • bussen har køyrt i grøfta
  2. frakte eller skysse med eit køyretøy
    Døme
    • køyre stein i trillebåra;
    • eg kan køyre deg heim etterpå
  3. om køyretøy: vere i fart;
    Døme
    • bussen køyrer kvar dag
  4. reise eller fare med eit køyretøy
    Døme
    • køyre forbi;
    • køyre heim;
    • køyre landevegen;
    • bilen køyrer i 80 km/t;
    • dei køyrde ti mil
  5. halde i gang;
    Døme
    • fabrikken køyrde tre skift;
    • køyre på for fullt
  6. setje i gang;
    Døme
    • kinoen køyrer filmen fleire gonger;
    • operativsystemet gjer det mogleg å køyre program på maskinen;
    • dei køyrer framføringa fire kveldar i veka
  7. Døme
    • dei køyrer slalåm;
    • køyre på rattkjelke
  8. Døme
    • køyre kniven i noko;
    • køyre noko fast
  9. Døme
    • køyre nokon på dør

Faste uttrykk

  • kome ut å køyre
    råke ut i vanskar
  • køyre hardt
    • presse ein motor opp i høg yting
    • drive nokon hardt;
      oppsede
  • køyre i seg
    sluke mat eller drikke
  • køyre inn
    • ta i bruk noko nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkøyring (3)
      • køyre inn det nye systemet
    • ta att eit forsprang;
      nå att
      • ho køyrde inn ein annan skiløpar i utforkøyringa;
      • dei håper å køyre inn forseinkinga
  • køyre noko i grøfta
    øydeleggje noko;
    vanstyre
    • dei køyrde verksemda i grøfta
  • køyre opp
    • setje veg i stand slik at ein kan køyre på han;
      brøyte
      • han køyrer opp skiløyper kvar vinter
    • ta sertifikat
  • køyre over
  • køyre seg fast
    bli ståande, ikkje kome lenger;
    kome opp i store vanskar

kute

kuta

verb

Opphav

opphavleg ‘gå bøygd’

Tyding og bruk

renne av stad;
springe;
gå raskt
Døme
  • kute av stad

kvisle

kvisla

verb

Opphav

norrønt kvísla

Tyding og bruk

  1. om elv: greine seg ut
  2. renne med ein skvalande lyd;
    risle
    Døme
    • ormen kvisla i graset
  3. Døme
    • vinden kvisla i trea

katarr

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av katarrein ‘renne ned’

Tyding og bruk

betennelse i slimhinne
Døme
  • ho sleit med katarr i luftvegane

kanal

substantiv hankjønn

Uttale

kanaˊl

Opphav

frå latin ‘renne’; av gresk kanna ‘siv, røyr’

Tyding og bruk

  1. kunstig vassveg eller stor vassleidning
    Døme
    • grave ein kanal;
    • dei reiste på kanalen fleire gonger
  2. røyr som fører væske i ein levande organisme
  3. røyrliknande holrom i vegg, golv eller tak
  4. sending frå fjernsyns- eller radiostasjon på ein bestemd frekvens
    Døme
    • skifte kanal;
    • folk ser på fleire kanalar enn dei gjorde før
  5. moglegheit til å påverke eller få informasjon
    Døme
    • kjenne dei rette kanalane;
    • halde kanalane opne inn der makta sit
  6. Døme
    • Den engelske kanalen

kjelke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kjalki; samanheng med kjøl (1

Tyding og bruk

liten, lett slede (1) til å dra etter seg eller til å ake på snø og is med
Døme
  • ake på kjelke;
  • renne på kjelke

Faste uttrykk

  • ein kjelke i vegen
    ei hindring som dukkar opp

for 1, fòr

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt for

Tyding og bruk

  1. pløgd eller graven renne i åker
    Døme
    • lage forer i åkeren
  2. lang og smal grop;
    djup rukke
    Døme
    • djupe forer i marka
  3. fordjuping, linje i andletet;
    Døme
    • ha djupe forer under auga

fare som ei pil

Tyding og bruk

renne fort av stad;
fyke
Døme
  • han fer som ei pil på sykkelen

håe 1

håa

verb

Opphav

truleg lydord

Tyding og bruk

  1. guste, blåse litt
  2. fyke, svinse, renne ikring

hølje

hølja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hylja

Tyding og bruk

særleg om regn: styrte ned i strie straumar;
Døme
  • regnet høljar ned