Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 73 oppslagsord

ferdafølgje, ferdafylgje, ferdafølge

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. person(ar) som ein reiser saman med
    Døme
    • ein kamerat var ferdafylgje
  2. flokk, fylgje som reiser saman
    Døme
    • vere, ha eit stort ferdafylgje

reisefylgje, reisefølge, reisefølgje

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. person(ar) som ein reiser saman med;
    Døme
    • ein kamerat var reisefylgje
  2. følgje, flokk som reiser saman;
    Døme
    • eit stort reisefylgje

ryggsekkturist

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk backpacker

Tyding og bruk

turist som reiser rundt med bagasjen i ein ryggsekk

uansett

preposisjon

Opphav

av bokmål anse

Tyding og bruk

  1. utan omsyn til, same kva
    Døme
    • alle uansett alder
  2. som adverb:i alle tilfelle, kor som er
    Døme
    • eg reiser uansett

yven 2

adjektiv

Opphav

norrønt ýfinn; sjå yve (1

Tyding og bruk

  1. som står og sprikjer
    Døme
    • yve hår
  2. tjukk, omfangsrik
    Døme
    • skodda låg yven over vatnet
  3. om dyr: som reiser på fjørene eller håra;
    Døme
    • høna er yven;
    • når katta er sint, blir rumpa yven;
    • han ser så yven og uflidd ut
    • brei eller stor å sjå til;
      vid (2, ruvsam
      • du ser så yven ut i dei kleda;
      • ei yven bjørk
    • òg: som gjer seg til, som vil vere stor, som briskar seg;
      hovmodig, overlegen
      • dette er da ikkje noko å gjere seg yven over
  4. som reiser bust;
    Døme
    • ho såg yven ut
  5. som vêret har teke hardt på

vidfarande

adjektiv

Tyding og bruk

som reiser vida

vesleputt

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet Lilliput, land i fantasiromanen Gullivers reiser av J. Swift der innbyggjarane var seks tommar høge; samanheng med engelsk little ‘liten’

Tyding og bruk

spelar på vesleputtlag

vennskapsvitjing, venskapsvitjing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • statsministeren reiser til Finland på vennskapsvitjing

utferdsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dag da ein reiser ut;

utan

preposisjon

Opphav

norrønt útan; av ut

Tyding og bruk

  1. inn frå, innover frå
    Døme
    • utan havet, tunet;
    • utan med strandainnover stranda
  2. på utsida av
    Døme
    • utan døra
    • særleg som adverb:
      • både innan og utan
  3. ikkje (utstyrt) med, fri for, skild frå
    Døme
    • gå utan hatt;
    • utan mat og pengar;
    • greie seg godt utan (briller, følgje);
    • dei reiste utan han;
    • slå seg utan å gråte;
    • han slo seg utan at han gret;
    • det gjekk, men ikkje utan slit
  4. bortsett frå, utanom
    Døme
    • alle var der utan (m)eg;
    • ho bad alle utan meg;
    • eg reiser ikkje utan at du blir med
  5. som subjunksjon: utan at, ikkje slik at
    Døme
    • han var her utan eg visste det
  6. som subjunksjon: utan at, dersom ikkje
    Døme
    • eg reiser ikkje utan du blir med

Faste uttrykk

  • utan tvil
    tvillaust
  • utan vidare
    beinfram, rett og slett, som ein sjølvsagd ting