Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 43 oppslagsord

bor 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt borr

Tyding og bruk

reiskap til å bore (2, 1) hol med
Døme
  • lage eit hol med eit bor

balkong

substantiv hankjønn

Uttale

balkoˊng

Opphav

av fransk balcon; opphavleg gammalhøgtysk balko ‘bjelke’

Tyding og bruk

  1. utbygg på yttervegg på hus (over første høgda) som bli bore av bjelke (1) eller konsoll (1);
    jamfør veranda, altan og terrasse
    Døme
    • gå ut på balkongen
  2. galleri i kinosal, teatersal og liknande
    Døme
    • sitjeplass på første balkong

avlyd, avljod

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Ablaut, laga av J. Grimm

Tyding og bruk

i språkvitskap: veksling av vokalen i stamma (1 ved avleiing (2) og bøying (3) av ord;
jamfør omlyd
Døme
  • verbbøyinga bere – bar – bore er eit døme på avlyd