Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 101 oppslagsord

heidersgjest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som blir særleg heidra i eit lag, eller som ein fest blir halden til ære for
Døme
  • bestemor var heidersgjesten i selskapet

heider

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heiðr

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • kome til heider og ære
    bli vyrd på nytt;
    kome til nytte igjen
    • den gamle skjorta er komen til heider og ære att

heidre

heidra

verb

Opphav

norrønt heiðra

Tyding og bruk

Døme
  • han vart heidra med Kongens fortenestemedalje;
  • du skal heidre far din og mor di

helsingsliste

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

liste fremst i eit heidersskrift eller liknande over personar som ynskjer å gratulere den som heidersskriftet er utgjeve til ære for;

ærverdig

adjektiv

Opphav

etter tysk ehrwürdig

Tyding og bruk

som (til dømes på grunn av høg alder, høg stand og liknande) fortener ære og vyrdnad;
Døme
  • ein ærverdig gammal herre;
  • ei gammal, ærverdig kyrkje

ærelaus

adjektiv

Tyding og bruk

  1. utan ære (1, 1) eller vyrdnad mellom folk
    Døme
    • den som agelaus lever, han ærelaus døyr
  2. Døme
    • eit ærelaust menneske
  3. som øydelegg ære, omdømme;
    Døme
    • fare ærelaust åt

forære

foræra

verb

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘ære med gåver’; av for- (2

Tyding og bruk

gje som gåve
Døme
  • han forærer skulen ein modell av skipet

ærug

adjektiv

Opphav

samanheng med ære (1

Tyding og bruk

som ter seg fint og omsynsfullt i omgang med andre;
Døme
  • ho var så ærug i all si ferd

æring 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør ære (3

Tyding og bruk

ærevising

substantiv hokjønn

Opphav

etter dansk; bokmål æresbevisning

Tyding og bruk

det å vise (nokon) ære (1, 2);
hylling(sseremoni), utmerking