Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 15028 oppslagsord

rekkje 2, rekke 2

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. overkant på rekkverk på fartøy;
    Døme
    • kaste noko over rekkja
  2. langt, tilskore trestykke, nytta som byggjemateriale;
    jamfør lekt
  3. hylle eller stativ til å hengje eller setje noko på;

reke 3

reka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt reka

Tyding og bruk

  1. drive (3, 2) på vatnet eller sjøen;
    flyte av stad
    Døme
    • båten rak med straumen;
    • vrakrestane har reke i land
  2. gå og slenge;
    Døme
    • dei rek husimellom
  3. liggje og slenge;
    liggje unytta

Faste uttrykk

  • kome rekande på ei fjøl
    dukke opp utan kjent opphav eller bakgrunn
    • ideen kom rekande på ei fjøl
  • reke av
    drive utover med straumen
    • båten rak av for dei

reiv 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fleirtal reifar

Tyding og bruk

klede eller tøyremse til å sveipe spedbarn i;
Døme
  • liggje i reivar

reklameinnslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

innslag (4) med reklame, særleg i eller mellom radio- eller tv-program
Døme
  • reklameinnslaga mellom tv-programma

på rek

Tyding og bruk

Sjå: rek
  1. om båt eller liknande: som er komen laus og byrja å drive
    Døme
    • båten kom på rek;
    • tømmer som ligg på rek i sjøen
  2. som driv ikring utan mål og meining
    Døme
    • fare på rek;
    • hunden gjekk på rek nede i byen;
    • ungdomar som er på rek
  3. som er i ferd med å endre meining eller har byrja å tvile på vedtekne sanningar;
    på glid
    Døme
    • dei mista trua og var komne på rek

remse 1

substantiv hokjønn

Opphav

truleg av reim

Tyding og bruk

langt, smalt stykke av tøy, papir eller liknande;
strimmel
Døme
  • dele opp i remser

remittere

remittera

verb

Opphav

frå latin ‘sende attende’

Tyding og bruk

sende pengar, sjekk, veksel eller liknande

remisse

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør remittere

Tyding og bruk

pengesum send til dømes som sjekk eller veksel;
jamfør bankremisse

reling

substantiv hokjønn

Opphav

frå nederlandsk eller lågtysk

Tyding og bruk

øvste delen av båtside;

relikvie

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør relikt (1

Tyding og bruk

  1. leivning av ein helgen eller ein ting som (ein trur) har høyrt til ein helgen
  2. dyrebar ting