Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 48 oppslagsord

ungeflokk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ungeflokken på skuleplassen;
  • ha ein stor ungeflokkmykje avkom

unge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ungi; av ung

Tyding og bruk

  1. avkom av dyr eller menneske (sett i høve til mor eller foreldre);
    Døme
    • katta har fått (fire) ungar;
    • nabokona fekk unge i går;
    • ei andemor med ti ungar;
    • dei har fem ungar frå 12 til 22 år
  2. Døme
    • med ungegravid
  3. menneske (eller dyr) som enno ikkje er vakse (eller har nådd ungdomstida);
    Døme
    • gutunge;
    • jentunge;
    • andunge;
    • grisunge;
    • ein unge på fem år;
    • både ungar og vaksne (folk);
    • ho er berre ungensvært ung;
    • den kråka må da vere ein unge

son

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sonr, sunr

Tyding og bruk

  1. avkom, barn av hankjønn, motsett dotter
    Døme
    • dei har ein son og to døtrer;
    • han er sonen til, åt ein vegarbeidar og ei vaskekone
    • Jesus
      • Faderen, Sonen og Den heilage ande
  2. mann i høve til det miljøet og den staden han er fødd og oppvaksen
    Døme
    • ein son av folket

Faste uttrykk

  • vere sonen til far sin
    likne opphavet

fertilitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. evne til å få avkom;
  2. mengd fødslar i ei gruppe menneske eller dyr;
    til skilnad frå mortalitet

fertil

adjektiv

Opphav

av latin ferre ‘bere’

Tyding og bruk

  1. som kan få avkom;
    som gjev moglegheit eller sannsyn for å få avkom;
    Døme
    • kvinner i fertil alder;
    • den mest fertile perioden av menstruasjonssyklusen
  2. om plante: som ber frø eller sporar

einboren

adjektiv

Opphav

etter tysk eingeboren, opphavleg av latin unigenitus; av ein (2 og -boren

Tyding og bruk

i bibelspråk, brukt om Jesus: som er einaste avkom
Døme
  • Jesus Kristus, Guds einborne son

avlsverdi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

verdi (1) knytt til kvaliteten på avkom;
Døme
  • dyr med stor avlsverdi

avlefør

adjektiv

Opphav

av før (1

Tyding og bruk

som kan få avkom;

avleevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til å få avkom, avle (1, 2) barn

avledyktig

adjektiv

Tyding og bruk

som kan få avkom;