Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 26 oppslagsord

fortene

fortena

verb

Opphav

frå lågtysk; jamfør for- (2

Tyding og bruk

vere verdig eller skuldig til
Døme
  • han fortener ein stor takk;
  • fortene hjelp;
  • sigeren var fortent;
  • få straff som fortent;
  • dette hadde ho ikkje fortent!

Faste uttrykk

  • løn som fortent
    straff eller liknande som ein fortener

dignitar, dignitær

substantiv hankjønn

Opphav

av latin dignus ‘verdig’

Tyding og bruk

person i høgt embete i stat, kyrkje eller ved hoff;

beundringsverdig

adjektiv

Tyding og bruk

som er verdig til å bli beundra
Døme
  • eit beundringsverdig mot

avslutte

avslutta

verb

Opphav

gjennom bokmål, frå dansk; truleg etter tysk

Tyding og bruk

  1. gjere heilt ferdig;
    gjere opp
    Døme
    • avslutte den politiske gjerninga si på ein verdig måte;
    • møtet blir avslutta med ein song;
    • avslutte ein rekneskap
  2. brukt som adjektiv
    Døme
    • ei avslutta gruppe

avmålt

adjektiv

Opphav

av måle (1 og av (2

Tyding og bruk

  1. som er målt opp, tilmålt
    Døme
    • ikkje eit sekund meir enn den avmålte tida
  2. om rørsler, åtferd: roleg, verdig (2);
    Døme
    • gå med avmålte steg;
    • ha eit avmålt vesen
    • brukt som adverb
      • ho helste avmålt på den politiske motstandaren

arvtakar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • arvlatar og arvtakar
  2. i overført tyding: person som tek opp arven eller overtek embete etter nokon
    Døme
    • få ein verdig arvtakar;
    • ein opplagd arvtakar til statsministerjobben