Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 38 oppslagsord

på timen

Tyding og bruk

straks;
Sjå: time

med det same

Tyding og bruk

med éin gong, straks;
Sjå: same

vere 4

vera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vera (eldre vesa), er (eldre es), verit

Tyding og bruk

sjølvstendig verb i tyding 1–6
  1. Døme
    • der er ikkje meir;
    • han er ikkje meirhan er død;
    • hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss;
    • det er det som ersåleis heng det i hop;
    • det var ein gong ein konge;
    • i veka som varførre veka;
    • vere til
    • etter Shakespeare
      • å vere eller ikkje vere
  2. halde til;
    opphalde seg;
    Døme
    • ein stad å vere;
    • vere i utlandet;
    • bli verande lenge på ein stad;
    • eg skal vere der heile dagen;
    • kvar er du i arbeidet?kor langt er du komen?
    • sersjanten var stadig etter nr. 87forfølgde, plaga; eigl: kom etterpå;
    • sommaren er over ossno har vi sommar;
    • vere saman (om noko);
    • eg er straks attende;
    • vere ute ein augeblink
  3. Døme
    • det kan vere (til) så lenge;
    • la nokon vere i fred;
    • det er noko i dethar noko for seg
    • konjunktiv
      • fred vere med deg!
  4. fare åt, stelle seg;
    henge saman
    Døme
    • korleis er det med deg?
    • ein god måte å vere på;
    • la så vere;
    • det er som eg seier;
    • vere frå seg av sinne;
    • vere for ei sak;
    • vere imot eit framlegg;
    • vere med på noko;
    • møtet er over, slutt;
    • kva skal slikt vere til?godt for
  5. vilje seie;
    føre med seg
    Døme
    • vite kva arbeid er;
    • det er:fork. d.e.:
  6. nokre andre uttrykk
    Døme
    • tråden var av ull;
    • straumen er av, på;
    • forhenget er frå;
    • tida er inneer mogen;
    • vere ute for eit uhell
  7. brukt som usjølvstendig verb, kopulaverb
    Døme
    • vere arbeidar, barn, flygar, meister;
    • vere fleire om noko;
    • vere frisk, raud, heldig;
    • ver så snill;
    • det var god kaffi!
  8. brukt i utbrytingssetning
    Døme
    • det var Alf som sa det;
    • det er torsk som er best;
    • kva er det som står på?
    • det er i morgon han kjem
  9. brukt som hjelpeverb i perfektum aktiv ved rørsle- og overgangsverb; jamfør ha (2, 13)
    Døme
    • ho er komen, vakna;
    • han er vorten bonde
  10. brukt som hjelpeverb i passiv
    Døme
    • ho er nemnd, sett, lagd, utteken;
    • det var gjort, laga i går

Faste uttrykk

  • har vore
    etterstilt substantiv eller namn: tidlegare;
    som var; forkorta h.v.
    • tingmann, stortingspresident og statsråd har vore
  • vere om seg
    vere frampå
    • det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
  • vere ved
    vedkjenne seg (noko)

von 3

adjektiv

Opphav

norrønt án, ón preposisjon ‘utan’

Tyding og bruk

såleis stelt at ein kan vere forutan ein ting eller ikkje treng han straks
Døme
  • vere noko vonkunne vere noko forutan;
  • eg mår det ikkje voneg treng det, må ha det

time 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tími ‘tid, gong’

Tyding og bruk

  1. tidseining lik ¹⁄₂₄ av eit døgn
    Døme
    • det er 60 minutt i ein time;
    • åtte timars arbeidsdag;
    • fartsgrensa er 50 km i timen;
    • tene, ha, få 95 kr (i) timen
  2. undervisningsperiode, oftast på 40 eller 45 minutt
    Døme
    • få fri siste timen
  3. Døme
    • i ellevte timen(etter Matt 20,6–16) el. nyare:
  4. avtale om tidfest stund til å utføre teneste
    Døme
    • få, tinge time hos frisøren;
    • eg har time hos legen kl. to

Faste uttrykk

  • ein times tid
    om lag ein klokketime
    • arbeide, vere borte ein times tid
  • i tolvte timen
    i siste liten, svært seint
  • på timen
    straks
  • timen er komen
    tida (då noko avgjerande hender) er inne

so snart, så snart

adverb

Opphav

av (5 og snar (2

Tyding og bruk

  1. snøggast
    • la oss kome oss vekk so snart (som) mogleg
  2. som konjunksjon: omgåande, straks (3
    • so snart eg høyrer frå deg, skal eg ta opp saka di

straksplan

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(mellombels) plan som kan setjast i verk straks

straksløysing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(mellombels) løysing som kan setjast ut i livet straks

stabeint

adjektiv

Opphav

kanskje av stad (1

Tyding og bruk

  1. som adverb: beinveges, rett fram;
    Døme
    • gå stabeint heim att

sjølvskuldkausjon, sjølvskyldkausjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kausjon som forpliktar kausjonisten til å betale straks låntakaren ikkje oppfyller låneavtala