Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
266
oppslagsord
førarside
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
side av køyretøy der føraren sit
;
til skilnad frå
passasjerside
Artikkelside
bort
adverb
Opphav
norrønt
brott
(
u
)
, burt
(
u
) av
í
(
á
)
braut
(
brott
) ‘i veg’
;
jamfør
braut
Tyding og bruk
frå ein stad (der nokon
eller
noko er) til ein annan stad som ligg lenger unna
;
av stad, av garde; til skilnad frå
ned
(1)
og
opp
(1)
Døme
gå dit bort!
fare langt bort
;
kome bort frå
;
bort om fjorden
;
gå bort til nokon
;
sjå bort i vegen
;
bort på brua
;
eg skal bort i kveld
i ei anna lei
Døme
snu seg bort
;
vende seg bort
frå ein person si eige til ein annan person
Døme
auksjonere bort
;
byte bort
;
gje bort
;
leige bort
ut or syne
;
ikkje å sjå meir
;
vekk
Døme
kome bort
;
somle bort
;
gløyme bort
;
hefte bort tida
;
visne bort
Faste uttrykk
bort i alle vegger
i hytt og vêr
;
meiningslaust, gale
bort i hør og heim
i hytt og vêr
;
meiningslaust, gale
falle bort
ikkje gjelde meir
;
bli borte
;
døy
gjere seg bort
prestere dårleg
;
skjemme seg ut
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå seg bort
gå seg vill
koke bort
gå i oppløysing
;
ikkje bli noko av
saka kokte bort
;
koke bort i ingenting
kome bort i
røre, snerte nokon
eller
noko
bilen fekk skrens og kom bort i steinar på venstre side
bli innblanda i (noko)
kome bort i uheldige miljø
love bort
gjere lovnad om å gje noko
rive bort
få til å døy
sjå bort/vekk frå
ikkje ta omsyn til
vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet
;
sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
slå bort
òg: ikkje vilje tale om (noko)
Artikkelside
faktaboks
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
innramma del av side der
fakta
til teksten rundt er samla
;
faktarute
Døme
sjå faktaboksen på neste side
Artikkelside
fotnote
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
merknad under teksten nedst på ei side
Artikkelside
kant
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
gammalfransk
cant
,
italiensk
canto
‘hjørne, krok’ og
latin
‘hjulring’
;
frå
gresk
kanthos
Tyding og bruk
skjeringslinje mellom to sideflater
;
hjørne, spiss
Døme
høvle kanten
ytste del eller rand
Døme
kanten av bordet
smalaste side
;
sideflate
Døme
liggje kant i kant
;
stå på kant
strøk
(4)
,
trakt
(
1
I)
;
side, retning
Døme
vere frå den kanten av landet
;
sjå seg om til alle kantar
;
eg ventar ikkje noko godt frå den kanten
;
kva for kant kjem du frå?
Faste uttrykk
frynsete i kanten
moralsk tvilsam, ikkje heilt heiderleg
ha skarpe kantar
vere vanskeleg å omgåast
kome på kant med
bli usamd med
;
kome i motsetnad til
på ein kant
(lett) rusa
på kanten
på grensa til det ein kan godta eller akseptere
vere heilt på kanten av det forsvarlege
;
graffiti som er på kanten
Artikkelside
motståande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som står på andre sida
eller
midt imot
Døme
biletet står på motståande side i boka
i geometri, om vinkel eller side: som står motsett utgangspunktet
Døme
motståande vinkel til ei side i ein trekant
Artikkelside
motsett
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er stilt eller beveger seg direkte mot
Døme
på den motsette sida av vegen
;
gå i motsett retning
heilt ulik
;
omvend
Døme
kome til motsett konklusjon
;
ha motsett effekt
;
i motsett fall ringjer du
;
+ og – er motsette forteikn
brukt substantivisk
'lys' er det motsette av 'mørk'
;
verknaden vart den stikk motsette av det dei venta
Faste uttrykk
motsette blad
i
botanikk
: blad som sit to og to på kvar side av stengelen i same høgd
Artikkelside
om
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
um
Tyding og bruk
omkring, rundt
Døme
ha eit belte om livet
;
ro om holmen
;
sveipe om seg
;
slå om seg
;
båten kom om neset
;
verne om noko
over, gjennom, via
Døme
leggje vegen om Hamar
ved sida av
Døme
side om side
;
par om par
med omsyn til, når det gjeld
Døme
snakke om noko
;
bli samde om noko
;
trongt om plassen
som er med på eller tek del i
Døme
dei er mange om arbeidet
brukt i tidsuttrykk
Døme
om dagen
;
om sommaren
;
før om åra
;
her om dagen
;
om ei veke
;
han er ikkje lenge om det
brukt som
adverb
: i ring, rundt
Døme
fare vidt om
;
flakke om i landet
;
bere om posten
;
sjå seg om
;
høyre seg om
brukt som adverb: i ei anna lei
;
på ein ny måte
Døme
leggje om
;
sy om ein kjole
;
skape seg om
;
venstre om
;
vende om
Faste uttrykk
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å seie
vere halvt om halvt trulova
om einannan
hulter til bulter
;
samanblanda
om gongen
så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
kome to og to om gongen
;
vere vald for fire år om gongen
om kvarandre
hulter til bulter
;
samanblanda
bøkene står om kvarandre
om å gjere
viktig
det er lite om å gjere
vere om seg
brukt med trykk på ‘om’: vere frampå
det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
år om anna
eit og anna år
året om
året rundt, heile året
Artikkelside
omskrevs
adverb
Opphav
jamfør
skrevs
Tyding og bruk
med ein fot på kvar side
Døme
sitje omskrevs på hesteryggen
Artikkelside
krone
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
krúna
,
gjennom
lågtysk
og
latin
corona
‘krans, ring’
;
frå
gresk
opphavleg ‘noko krumma’
Tyding og bruk
ring-
eller
hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
Døme
kongen hadde krone på hovudet
;
brura er pynta med krone og sølv
som etterledd i ord som
brurekrone
kongekrone
kongemakt
(2)
Døme
gjere krav på krona
;
krona åtte mykje jord
topp(del), øvste punkt
Døme
setje krone på ei tann
som etterledd i ord som
murkrone
tannkrone
gevir
Døme
ein hjort med krone
isse
Døme
barbere håret på krona
indre krans av blad på blomsterdekke
Døme
blomsteren har raude blad på toppen av krona
greiner og blad på tre med høg, naken stamme
Døme
treet er tett i krona
som etterledd i ord som
furukrone
del mellom hov og
kode
(
1
I)
hos hest
mynteining i Skandinavia og på Island
;
forkorta
kr
Døme
1 krone = 100 øre
;
betale tusen kroner
;
danske kroner
kronestykke
Døme
krona trilla over golvet
myntside med bilete av ei
krone
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
kaste mynt og krone
avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
krona på verket
det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
setje krona på verket med å vinne cupfinalen
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 27
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100