Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
134
oppslagsord
n-te-rot
,
n.-rot
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
rot
(
1
I)
i tydinga ‘matematisk konsept’
Tyding og bruk
talet som gonga med seg sjølv n gonger blir eit anna gjeve tal
Døme
om talet er 9 og n er lik 2, er n-te-rota 3
Artikkelside
hekte
2
II
hekta
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
hechten
;
same opphav som
hefte
(
2
II)
Tyding og bruk
hefte saman med
hekte
(
1
I
, 1)
Døme
hekte saman kjolen i nakken
;
hekte kroken på døra
hengje seg opp eller bli sitjande fast i noko
Døme
foten hekta seg fast i ei rot
;
alpinisten hekta i den nest siste porten
;
gasspedalen hekta seg opp
;
ikkje hekt deg opp i detaljar
;
kan eg hekte meg på dykk?
fakke
;
arrestere
Døme
rømlingane vart hekta etter få dagar
i fotball: stoppe ulovleg
;
felle
(
3
III
, 1)
Døme
spelaren vart hekta innanfor 16-meteren
Faste uttrykk
vere hekta på
vere avhengig av
vere hekta på heroin
vere veldig interessert i
eg er heilt hekta på denne serien
Artikkelside
halerot
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
rot
(
1
I)
Tyding og bruk
del av
halen
(
1
I)
som er nærmast bakkroppen
Artikkelside
naglerot
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
nagl
og
rot
(
1
I)
Tyding og bruk
inste del av ein
nagl
Artikkelside
mikkmakk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter tysk
Mickmack
Tyding og bruk
bryderi,
rot
(
2
II)
Artikkelside
skot
,
skott
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skot
Tyding og bruk
det å skyte, fyre av skotvåpen
Døme
skyte
skot
på
skot
som etterledd i
børseskot
varselskot
smell når ein fyrer av eit skotvåpen
høyre eit
skot
stode som gjer det mogleg å skyte
få
skot
på noko
kule
(
1
I)
, patron(1),
prosjektil
Døme
ha to
skot
att
;
skyte med skarpe
skot
;
løyse eit
skot
;
gå som eit
skot
–
fare svært snøgt
i ballspel: kast, slag, spark av ballen mot mål
Døme
ikkje ha
skot
på mål
;
skotet
gjekk i mål
det at noko skyt fram
;
ny spire frå rot
;
i
botanikk
: ny kvist frå stamme
Døme
det er
skot
i treet
–
det er vokster
plantedel som skyt fram frå ein knopp
;
renning
(
3
III)
om våren set, skyt plantene nye
skot
;
i
skotet
–
sterkt etterspurd
ting som blir fram-
eller
tilskoten
eller
tillagd
til dømes
garnskot
innskot
samanskot
tilskot
tilbygg til eit hus
;
sval
(
1
I)
tørkehus
;
skytje
Faste uttrykk
sitje som eit skot
vere ein fulltreffar, høve framifrå
Artikkelside
klumprot
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
rot
(
1
I)
Tyding og bruk
sjukdom som lagar knollar på kålrot, neper og kål
Artikkelside
kludder
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
kludre
(2)
;
fikling, tukling
dårleg arbeid
;
rot
(
2
II)
Døme
lage kludder
Artikkelside
rotvelsk
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
av
Rot
‘tiggar’, sisteleddet
I velsk
Tyding og bruk
fantespråk,
forbrytarspråk
Artikkelside
mangrove
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
, truleg frå malayisk
manggi-manggi
‘rot-tre’ og
engelsk
grove
‘lund’
Tyding og bruk
vegetasjon på gjørmebotn i elveosar og laguner i tropane
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100