Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 38 oppslagsord

-gon

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk -gonon, av gonia ‘vinkel’

Tyding og bruk

suffiks brukt i geometri for å seie talet på kantar i eit objekt;
i ord som polygon (1 og heksagon

fetisjist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som driv med fetisjisme (1)
  2. person som blir seksuelt opphissa av visse objekt;

ekfrase

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. detaljert skriftleg skildring av ein stad, ein person, eit objekt eller liknande
  2. dikt som skildrar eit kunstverk, særleg måleri

setningsledd

substantiv inkjekjønn

setningsled

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvart av dei grammatiske ledda som ei setning er bygd opp av
Døme
  • subjekt, verbal, objekt og adverbial er setningsledd

zoomlinse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fotografisk objektiv med brennvidd som kan regulerast slik at det kan takast nær- og fjernbilete av eit objekt utan at kameraet blir flytta og utan at objektet kjem ut av brennpunktet

utfylling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å fylle ut eller utfylle;
noko som fyller ut
Døme
  • utfylling av blankettar;
  • verbet krev ei utfyllingdvs objekt el. predikativ;
  • heftet er el. gjev ei god utfylling til den tidlegare boka

tørke 3, turke 3

tørka, turka

verb

Opphav

norrønt þurka; av tørr

Tyding og bruk

  1. fjerne væske ut av eller bort frå;
    gjere tørr (1)
    Døme
    • tørke høy, korn, klede, håret, kjøt, fisk;
    • sola tørkar ut huda;
    • tørke seg i ansiktet med handduken;
    • éin vaskar (opp) og éin tørkar (oppvasken);
    • tørke inn notata nota opp or sjøen
  2. fjerne (med klut eller liknande), stryke (bort)
    Døme
    • tørke tårer;
    • tørke støv;
    • tørke opp vatnet frå golvet;
    • tørke bort ein flekk;
    • tørke av seg fliren
    • med sløyfa objekt:
      • tørke av bordet, tavla;
      • tørke opp frå golvet
  3. miste væskeinnhald eller -dekke;
    bli tørr
    Døme
    • høyet, kleda tørkar lett i vinden;
    • målinga tørkar seint;
    • elva har tørka utjamfør uttørka;
    • eplet har tørka innjamfør inntørka;
    • tørka frukt
    • i overført tyding:
      • diktaråra har tørka inn el.ut
  4. ikkje utfalde seg;
    Døme
    • sitje inne og tørke heile tida
  5. Døme
    • tørke til ein

Faste uttrykk

  • tørke over
    vaske (golvet, benken) lett

transitiv 2

adjektiv

Opphav

frå latin transire, av latin trans- og ire ‘gå’; jamfør trans-

Tyding og bruk

i grammatikk: som kan stå med objekt
Døme
  • transitive verb

subjekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin perfektum partisipp av subjicere ‘leggje inn under’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: sansande, tenkjande, viljande individ;
  2. i grammatikk: setningsledd som predikatet seier noko om, som saman med predikatet utgjer ei setning, og som nemner det som er eller gjer noko i aktive setningar og det som handlinga blir retta mot i passive setningar
    Døme
    • jenta er subjekt i «jenta lo»
  3. nedsetjande: person
    Døme
    • eit tvilsamt subjekt

predikativ 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

utt òg predi(k)ˊkativ

Opphav

latin praedicativus

Tyding og bruk

i grammatikk: setningsledd som gjev ein karakteristikk av eit subjekt eller objekt med hjelp av eit verb som er usjølvstendig eller har (meir eller mindre) avbleikt tyding
Døme
  • subjektspredikativ;
  • objektspredikativ;
  • i «huset er stort» er «stort» eit fast predikativeit predikativ med så fast tilknyting at utsegna lett blir ugrammatisk og meininga mykje endra dersom ein fjernar det;
  • i «han vart med på dugnaden uspurd» er «uspurd» eit fritt predikativeit predikativ som er lausare knytt til utsegna, og som kan stå på fleire stader i setninga enn eit fast predikativ; før oftast kalla: adverbial apposisjon