Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
27
oppslagsord
tverrande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
presens partisipp
av
tverre
(
2
II)
Tyding og bruk
minkande;
jamfør
vekse
(1)
Døme
tverrande måne
Artikkelside
tverran
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
tverre
(
2
II)
Tyding og bruk
periode med minkande måne
;
ne
;
motsett
vaksan
Døme
no er det tverran
;
det er uheldig å slakte i tverran
Artikkelside
teikn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
teikn
eller
tákn
Tyding og bruk
merke til identifisering
;
signal
,
symbol
;
spor
(
1
I)
,
prov
,
vink
Døme
kjenneteikn
;
krossteikn
;
stjerneteikn
;
gjere teikn til nokon
;
(ikkje) vise teikn til anger
;
det er ikkje teikn til snø enno
;
dugnaden er eit teikn på god granneskap
symbol for eit tydingsinnhald, særleg om del av alfabet
eller
skriftsystem
Døme
bokstavteikn
;
runeteikn
;
skiljeteikn
;
talteikn
samband mellom eit omgrep og ei lydførestilling
Døme
språkleg teikn
varsel
Døme
sjå, ta teikn
;
eit godt teikn
;
teikn i sol og måne, i tida
mirakel
,
under
(
1
I)
teikn og under
Artikkelside
selen
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
nylaging
av
gresk
selene
‘måne’
Tyding og bruk
gråleg, ikkje-metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
34 frå same gruppa som oksygen, svovel og tellur;
kjemisk
symbol
Se
Artikkelside
satellitt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘følgjesvein, livvakt’
Tyding og bruk
drabant
,
måne
(1)
Døme
månen er ein satellitt til jorda
kunstig
himmellekam
Døme
Sputnik 1 var den første satellitten
Artikkelside
menisk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
‘halvmåne’, av
mene
‘måne’
Tyding og bruk
kvar av to nymåneforma bruskskiver i kneleddet
krum overflate på væske i eit smalt røyr
Artikkelside
fullmåne
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(tid, stadium med) måne der ein ser heile sirkelen opplyst
Døme
fullmånen lyser
;
det er fullmåne i dag
;
ved fullmåne
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100