Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 51 oppslagsord

hylleknekt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vinkelforma haldar som ei hylle kviler på;
jamfør knekt (4)

hyllingsdikt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dikt som er skrive for å hylle (2, 1) nokon

hylling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å hylle (2, 1) eller bli hylla;
Døme
  • diktet er ei hylling av heimbygda

hattehylle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hylle til å leggje hattar eller andre mindre ting på
Døme
  • du kan leggje veska di på hattehylla

ære 1

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt æra; frå lågtysk ere

Tyding og bruk

  1. vyrdnad, heiderleg omdømme, gjetord, ry, glans, respekt
    Døme
    • vinne ære
    • i ordtak:
      • når lorten kjem til ære, veit han ikkje korleis han vil vere;
      • kome til (heider og) ære;
      • setje si ære i å gjere det bra
  2. (sterk) ros, høg grad av påskjøning, hylling;
    Døme
    • dette er til ære for deg
      • æra er lettare gått enn fått;
      • det var ei ære for staden at kongen kom på vitjing;
      • gjere ære på einrose, hylle ein;
      • han gjorde oss den æra at han kom;
      • vere all ære verdfortene ros, vørdnad
  3. noko som heidrar ein, noko som gjev vyrdnad, gjetord
    Døme
    • det er ikkje stor ære i det;
    • det er inga ære i slikt
  4. kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd;
    Døme
    • ho bar inga ære i seg;
    • dette går på æra mi;
    • gå på æra laus;
    • eit folk utan ære;
    • gå eins ære for nær
    • òg: godt namn og rykte
      • redde æra
    • i høgtidleg lovnad
      • underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
  5. Døme
    • i tukt og ære;
    • ikkje ha ære i livet
  6. Døme
    • gjere ein ei ære;
    • den som gjer ei ære, får ei ære att;
    • den eine æra er den andre verd

Faste uttrykk

  • gjere ære på maten
    vise at ein set pris på maten
  • ha æra for
    vere den som fortener ros for (noko)
  • vise ein den siste ære
    vere til stades i gravferda til ein

vegghylle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hylle (1, 1) montert på vegg

fjellhylle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hylle (1, 3) i fjellvegg

butikkhylle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hylle til varer i butikk
Døme
  • møte tomme butikkhyller;
  • sel ikkje varene godt nok, forsvinn dei ut av butikkhyllene;
  • produktet er på veg inn i norske butikkhyller

bergskorte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kløft, hylle, hole i ei bergside

anerkjenne

anerkjenna

verb

Opphav

gjennom bokmål; frå tysk anerkennen

Tyding og bruk

  1. sjå som rett eller gjeldande, samtykkje i
    Døme
    • anerkjenne ein stat;
    • anerkjenne eit argument;
    • anerkjenne eit krav
  2. akseptere
    Døme
    • anerkjenne realitetane;
    • anerkjenne dugleiken hennar;
    • opposisjonen anerkjenner ikkje nederlaget
  3. akte, setje høgt, rose, hylle
    Døme
    • anerkjenne framifrå forskingsresultat