Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 30 oppslagsord

dikke 2

dikka

verb

Opphav

av ein eldre interjeksjon dikk ‘tikk’

Tyding og bruk

kitle med å slå lett med fingrane (og seie «dikkedikk»)
Døme
  • dikke eit barn under haka

venstre 3

adjektiv

Opphav

norrønt vinstri; samanheng med ven (1

Tyding og bruk

som ligg på den sida, i den leia som hjartet er;
Døme
  • venstre fot(en), hand(a);
  • andre gata til venstre;
  • sjå, gå til venstre;
  • venstre sida av vegen, elva;
  • ha vondt i venstre sida;
  • huset ligg på venstre handa
  • i fotball, sett frå eige mål:
    • venstre back
  • som substantiv, i boksing: slag med venstre handa
    • få seg ein rett venstre på haka

Faste uttrykk

  • gjere venstre om
    (vende seg) mot venstre

utvekst

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. framstikkande kul eller knute (på ei overflate)
    Døme
    • ein utvekst på haka, huda, stamma
  2. uheldig og unyttig ovring;
    Døme
    • ureininga er ein utvekst i det moderne samfunnet

uppercut

substantiv hankjønn

Uttale

øpˊperkøtt

Opphav

engelsk ‘slag oppover’

Tyding og bruk

kjapt bokseslag opp mot haka

skjegg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skegg; av skage (2 ‘stikke fram’

Tyding og bruk

  1. hår på leppene, haka og kinna på (mann)folk
    Døme
    • klippe hår og skjegg;
    • le, smile i skjeggetle, smile lurt, underfundig
  2. hakehår på visse dyr
    Døme
    • bukkeskjegg
    • tråd
      • torsken har skjegg
    • lange og tette hår på visse planter
      • skjegget på eit kornstrå
  3. del på nøkkel som går rundt i låsen og låser att eller opp
  4. Døme
    • takskjegg

Faste uttrykk

  • få skjegg på haka
    bli vaksen
  • mumle i skjegget
    tale ugreitt
  • sitje med skjegget i postkassa
    bli lurt, få lang nase

skjeggkrans

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

krans av skjegg rundt haka

sikl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å sikle;
    Døme
    • høyre eit sikl av vatn nede i ura
  2. spytt som renn or munnen;
    Døme
    • ungen hadde sikl nedover haka

fjon

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. jamfør snøfjon
    Døme
    • sjå nokre små fjon i lufta
  2. tynt strå av hår eller gras
    Døme
    • ha fjon på haka

dun 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt dúnn

Tyding og bruk

  1. lita og lett fuglefjør
    Døme
    • fylle ei pute med dun
  2. fint, mjukt hår
    Døme
    • guten har nokre dun på haka
  3. samnemning for fint og mjukt hår- eller fjørlag
      • som etterledd i ord som
      • myrdun

brystkasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. kroppsdel mellom hals og mage;
    Døme
    • haka dett ned på brystkassa;
    • han tok ned ballen med brystkassa
  2. del av skjelettet som ligg ikring brysthola