Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 275 oppslagsord

kor som helst

Tyding og bruk

likegyldig på kva for stad;
overalt;
Sjå: kor
Døme
  • eg kan falle i søvn kor som helst

overrumple

overrumpla

verb

Opphav

etter tysk, opphavleg ‘brått falle over ein med larm’; jamfør rumle

Tyding og bruk

kome brått og uforvarande på;
Døme
  • overrumple fienden;
  • spørsmålet overrumpla henne
  • brukt som adjektiv:
    • ein overrumplande effekt

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausere tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus
    • ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    • ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    • gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    • byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    • fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    • utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg

avfall

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt affall ‘verditap, avslag’, opphavleg ‘noko som har falle av’; jamfør tysk Abfall

Tyding og bruk

(verdilause) restar frå industri, hushald eller liknande;
Døme
  • avfall frå slakting;
  • kaste avfallet i søppelrommet

nyfallen

adjektiv

Tyding og bruk

som nyleg har falle
Døme
  • nyfallen snø

bort

adverb

Opphav

norrønt brott(u), burt(u) av í (á) braut (brott) ‘i veg’; jamfør braut

Tyding og bruk

  1. frå ein stad (der nokon eller noko er) til ein annan stad som ligg lenger unna;
    av stad, av garde; til skilnad frå ned (1) og opp (1)
    Døme
    • gå dit bort!
    • fare langt bort;
    • kome bort frå;
    • bort om fjorden;
    • gå bort til nokon;
    • sjå bort i vegen;
    • bort på brua;
    • eg skal bort i kveld
  2. i ei anna lei
    Døme
    • snu seg bort;
    • vende seg bort
  3. frå ein person si eige til ein annan person
    Døme
    • auksjonere bort;
    • byte bort;
    • gje bort;
    • leige bort
  4. ut or syne;
    ikkje å sjå meir;
    Døme
    • kome bort;
    • somle bort;
    • gløyme bort;
    • hefte bort tida;
    • visne bort

Faste uttrykk

  • bort i alle vegger
    i hytt og vêr;
    meiningslaust, gale
  • bort i hør og heim
    i hytt og vêr;
    meiningslaust, gale
  • falle bort
    ikkje gjelde meir;
    bli borte;
    døy
  • gjere seg bort
    prestere dårleg;
    skjemme seg ut
  • gå bort
    • verte borte;
      forsvinne
      • flekken gjekk bort
    • døy
      • han gjekk bort etter kort tids sjukdom
    • vitje andre
  • gå seg bort
    gå seg vill
  • koke bort
    gå i oppløysing;
    ikkje bli noko av
    • saka kokte bort;
    • koke bort i ingenting
  • kome bort i
    • røre, snerte nokon eller noko
      • bilen fekk skrens og kom bort i steinar på venstre side
    • bli innblanda i (noko)
      • kome bort i uheldige miljø
  • love bort
    gjere lovnad om å gje noko
  • rive bort
    få til å døy
  • sjå bort/vekk frå
    ikkje ta omsyn til
    • vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet;
    • sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
  • slå bort
    òg: ikkje vilje tale om (noko)

falle ut

Tyding og bruk

forsvinne;
Sjå: falle
Døme
  • eit ord har falle ut av teksten;
  • tanna fall ut

falle på steingrunn

Tyding og bruk

vere utan verknad;
ikkje finne grobotn;
Døme
  • bodskapen fall på steingrunn

søvn, svevn 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt svefn; av sove

Tyding og bruk

  1. det å sove;
    medvitslaus kviletilstand når ein søv
    Døme
    • liggje i djup søvn;
    • få for lite søvn;
    • vekkje ein av, or svevnen;
    • gni søvnen or auga;
    • gråte seg i søvn
  2. langvarig medvitslaus tilstand som liknar på søvn;
    dvale
    Døme
    • gjere det ein må som i ein søvn
  3. Døme
    • sove den siste svevnen

Faste uttrykk

  • den ævelege søvnen
    døden
  • falle i søvn
    sovne
  • i søvne
    òg: i svevne;
    medan ein søv
    • snakka, gå i søvne

falle nokon i ryggen

Tyding og bruk

gå til åtak på nokon bakfrå;
svike;
Sjå: falle, rygg