Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 113 oppslagsord

klokke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt klokka, frå lågtysk eller mellomalderlatin; truleg opphavleg keltisk lydord

Tyding og bruk

  1. djup metallskål som heng med botnen opp (og har kolv inni);
    stor bjølle
    Døme
    • ringje med klokkene;
    • det kimar i klokker
  2. instrument som måler og viser tid;
    Døme
    • klokka slo to;
    • kunne klokka;
    • sjå på klokka;
    • klokka tikkar og går
  3. Døme
    • kor mykje er klokka?
    • klokka er ti;
    • passe klokka;
    • vi møtest klokka fire;
    • stille klokka;
    • skru klokka attende
  4. apparat som gjev lydsignal
    Døme
    • klokka ringjer når det er mat
  5. kuppelforma behaldar
  6. klokkeforma blomster

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosessar går føre seg rytmisk og uavhengig av ytre tilhøve
  • gå som ei klokke
    fungere jamt og sikkert
  • klokka tikkar
    det hastar
    • klokka tikkar for etterforskinga

lykkekjensle, lukkekjensle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

djup kjensle av glede og velvære;
jamfør lykke (3)

løk 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lǿkr; samanheng med leke (3

Tyding og bruk

  1. djup, stillerennande bekk med svak straum
  2. utviding eller vik i bekk eller elv

bøyg

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg ‘den bøygde’; av bøye (3

Tyding og bruk

  1. det å bøye (3 seg
    Døme
    • gjere ein djup bøyg
  2. bøygd tilstand;
    bogen linje;
    Døme
    • setje bøyg på noko;
    • vegen gjekk i bøygar og krokar
  3. i folketru: usynleg vesen tenkt som ein svær slange som ligg i ring
    Døme
    • Peer Gynt møtte bøygen
  4. i overført tyding: ullen motstand, hindring, vanske (1
    Døme
    • her står vi overfor ein bøyg;
    • økonomien i prosjektet er den store bøygen

kumme

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som kum

Tyding og bruk

  1. stor djup skål;
    djupt fat, kar

låg 2

adjektiv

Opphav

norrønt lágr; samanheng med liggje

Tyding og bruk

  1. som ikkje er høg, som ikkje når langt opp
    Døme
    • ei låg dør;
    • ein låg stol;
    • eit lågt hus;
    • låge støvlar;
    • du er lågare enn meg
  2. som står eller er stilt langt nede
    Døme
    • låg sol;
    • låg himmel;
    • lågt tak;
    • på det lågaste punktet
    • brukt som adverb:
      • liggje lågt med hovudet;
      • fly lågt
  3. som ligg langt nede på toneskalaen, djup
    Døme
    • ein låg orgeltone
    1. brukt som adverb:
      • songen går lågt i bassen
  4. om lyd: dempa, svak
    Døme
    • ei låg kviskring
    • brukt som adverb:
      • snakke lågt
  5. som er liten i tal eller verdi
    Døme
    • eit lågt tal;
    • låge prisar;
    • låge kostnader;
    • ha låg løn;
    • inntektene er lågare enn forventa;
    • halde seg på eit lågt nivå;
    • låg temperatur;
    • lågt lufttrykk;
    • halde låg fart;
    • dei lågare klassestega i skulen
    • brukt som adverb:
      • vere lågt lønt;
      • lågast mogleg kostnader
  6. som står langt nede i rang;
    lite vørd
    Døme
    • offiserar av lågare grad;
    • lågare organismar;
    • låg levestandard
  7. simpel, ufin
    Døme
    • lågare drifter;
    • låg komikk

Faste uttrykk

  • ha låge tankar om noko/nokon
    tru vondt om og ha små forventingar til noko eller nokon
  • halde ein låg profil
    ha ei forsiktig, avventande haldning;
    ikkje markere seg
    • han har halde ein låg profil i media
  • høg og låg
    folk frå forskjellige sosiale lag
    • eit samfunn med kort avstand mellom høg og låg
  • høgt og lågt
    overalt
    • ho leita høgt og lågt etter boka
  • liggje lågt i terrenget
    ikkje markere seg
    • ho låg lågt i terrenget for ikkje å irritere han
  • lågt under taket
    lite vidsyn, liten toleranse
    • det var ikkje lågt under taket i avisredaksjonen
  • over ein låg sko
    i fleng, uhemma
    • dei bedrog kvarandre over ein låg sko

koldjup 2

adjektiv

Tyding og bruk

så djup at det mørknar i vatnet
Døme
  • ein koldjup høl

kontraalt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. særleg djup alt (1, 3)
  2. songarinne med djup altrøyst

kontemplasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av contemplari ‘sjå på’

Tyding og bruk

djup tenking;
(filosofisk) grubling;
Døme
  • ha rom for kontemplasjon og meditasjon

kongro

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kǫngurváfa

Tyding og bruk

leddyr av ordenen Araneae der hovudet har vakse saman med brystet, og der bakkroppen er skild frå resten av kroppen med ei djup innsnøring;
Døme
  • kongroer er rovdyr som har overkjevar med giftkrokar og spinnekjertlar på bakkroppen