Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 48 oppslagsord

halvblodshest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hest som er avkom etter kryssing av fullblodsrase og kaldblodsrase

halvblods

adjektiv

Tyding og bruk

som er avkom etter kryssing av to rasar
Døme
  • denne hesten er halvblods fordi den er ei kryssing mellom fullblodsrase og kaldblodsrase

barn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt barn; samanheng med bere (3

Tyding og bruk

  1. avkom etter menneske i første leddet;
    unge
    Døme
    • få barn;
    • foreldre og barn
  2. nyfødd barn
    Døme
    • fø eit velskapt barn;
    • det står bra til med mor og barn
  3. person som ikkje er vaksen (1);
    person som ikkje har nådd myndigalder
    Døme
    • uskuldig som eit barn;
    • av barn og fulle folk får ein høyre sanninga;
    • filmen er ikkje tillaten for barn
  4. person i forhold til ei trus- eller åndsretning
    Døme
    • Guds barn
  5. umogen, naiv person
    Døme
    • han er eit stort barn

Faste uttrykk

  • barn av si tid
    person prega av tida han eller ho lever i
  • brent barn skyr elden
    ein unngår å gjere same feilen to gonger
  • gjere med barn
    gjere gravid
  • gå med barn
    vere gravid
  • ikkje mors beste barn
    person med tvilsam karakter
  • Israels barn
    jødane
  • kjært barn har mange namn
    same sak eller fenomen kan ha fleire nemningar
  • like barn leikar best
    folk som liknar kvarandre, går best saman
  • setje barn på
    gjere gravid
  • setje barn til verda
    få barn;
  • vere berre barnet
    vere svært ung
  • vere med barn
    vere gravid

genocid

substantiv inkjekjønn

Uttale

genosiˊd

Opphav

av gresk genos ‘ætt, avkom’, samanheng med gen; genus og -cid (1

Tyding og bruk

(planfast) utrydding av eit heilt folk;

fekunditet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

biologisk evne i ei befolkning til å få avkom;

rugeegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i al av fugl: befrukta egg til å ruge avkom av

avlsproduktiv

adjektiv

Tyding og bruk

som får talrikt avkom;
Døme
  • ein avlsproduktiv rase

yngel

substantiv hankjønn

Opphav

av yngle

Tyding og bruk

  1. helst kollektivt: avkom av visse dyr, særleg av mindre arter med talrikt avkom, til dømes fisk
    • fiskeyngel;
    • dei tenkte sleppe yngel i det fisketomme vatnet
  2. òg brukt om einskilt individ:
    • ein stor yngel kan sluke ein mindre
  3. òg kollektivt, nedsetjande om menneske

valør

substantiv hankjønn

Opphav

frå fr. av latin valere ‘vere verd’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • måle landskap i grøne valørar
  2. tydingsnyanse, stilpreg
    Døme
    • orda «barn» og «avkom» har ulike valørar

unna

preposisjon

Opphav

norrønt undan; samanheng med under (2

Tyding og bruk

  1. bort frå;
    borte frå;
    til side for, utanom
    Døme
    • sleppe unna forfølgjarane;
    • kome seg unna politiet;
    • trekkje seg unna slåstinga;
    • halde seg unna alkohol;
    • lure seg, sluntre unna arbeidet
    • ofte som adverb utan utfylling:
      • sleppe, kome seg, trekkje seg, halde seg, lure seg, sluntre unna;
      • gje seg unnaflytte seg bort;
      • stå, bu eit stykke unna;
      • ei mil unna land;
      • styre unna (trafikken, vanskane)gå klar av;
      • bøye unna (for presset);
      • gå unnahalde seg bort (frå); vike (for nokon);
      • maten, varene går unnafår snøgg avsetnad;
      • det går unna for unnasvært snøgt, utan stans;
      • få arbeidet (fort) unna;
      • gjere unna arbeidetgjere frå seg;
      • leggje, setje, flytte, gøyme noko unnabort, ut, til side;
      • ligg unna (sakene mine)!
      • unna veg!
  2. ned frå, nedover
    Døme
    • det dryp unna taket;
    • det søkk unnasig lenger ned;
    • gå unna bakke(n)nedover;
    • det hallar unna;
    • den kalven er unna ho Stasliner avkom av
  3. fram frå, til dømes om noko som har vore under
    Døme
    • ta stolen unna bordet
    • om noko som har vore bak:
      • sola kjem unna fjellet;
      • neset stikk unnafram
  4. i same lei som
    Døme
    • ro unna vinden;
    • gå unna solamed sola i ryggen

Faste uttrykk

  • ale unna
    ale opp avkom av (til dømes ei ku)
  • gå unna
    ikkje stå ved (avtale)
  • halde unna
    skilje frå det andre; leggje for seg sjølv, til side; halde tilbake; etle, reservere; ikkje rekne med