Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
372
oppslagsord
aggressivitet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
agresiviteˊt
Tyding og bruk
det å vere
aggressiv
;
fiendtleg innstilling
;
åtakslyst
Artikkelside
marxist
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
marksisˊt
Tyding og bruk
tilhengjar av
marxismen
Artikkelside
maronitt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
maronitˊt
Opphav
etter
namnet
til den syriske munken
Maron
, død 410
Tyding og bruk
person i eit romersk-katolsk kyrkjesamfunn som særleg held til i Syria, Libanon, Kypros og Egypt
Artikkelside
markisett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
markisetˊt
Opphav
gjennom
engelsk
,
frå
fransk
;
jamfør
markise
(
2
II)
Tyding og bruk
lett, tynt gardintøy med mønster
Artikkelside
marionett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
marionetˊt
Opphav
frå
fransk
,
diminutiv
av kvinnenamnet
Marion
Tyding og bruk
dokke med rørlege ledd som kan styrast ved hjelp av trådar, brukt til dokketeater
i overført tyding: viljelaus reiskap som lèt seg styre av andre
;
nikkedokke
Døme
politikarane vart berre marionettar for partileiaren
Artikkelside
beskøyt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
besjøiˊt
Opphav
frå
nederlandsk
,
av
mellomalderlatin
bis coctus
‘steikt to gonger’
;
same opphav som
biskuit
Tyding og bruk
om eldre tilhøve: hard, tørka skipskjeks
Artikkelside
noisette
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
noasetˊt
Opphav
frå
fransk
, av
noix
‘nøtt’
Tyding og bruk
matvare forma som ei lita kule
Artikkelside
lukkelyd
,
lukkeljod
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lukke
(
3
III)
Tyding og bruk
språklyd som blir laga ved stenging og plutseleg opning av luftstraumen
;
klusil
(
1
I)
,
plosiv
Døme
‘p’, ‘t’, ‘k’ er lukkelydar
Artikkelside
kryssholt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
holt
(
1
I)
Tyding og bruk
T-forma feste for tau på båtar
Artikkelside
lang
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
langr
Tyding og bruk
som har ei viss lengd
;
som har etter måten stor lengd
Døme
ha langt hår
;
eit langt tau
;
leggje ut på ei lengre reise
;
huset er 14 m langt
;
gå med lange steg
om person:
høg
(
1
I
, 1)
Døme
dei er begge lange og tynne
;
han er lengre enn eg
sid
(1)
Døme
dei har lange bukser
;
ho var kledd i ein lang, blå kjole
som varer så
eller
så lenge,
eller
som kjennest langvarig
Døme
ei lang stund
;
ein fire timar lang operasjon
Faste uttrykk
bli lang i andletet
få eit andletsuttrykk som syner vonbrot
bli lang i maska
vise tydeleg at ein blir skuffa, svært forundra
eller liknande
dagen lang
heile dagen
ho jobba dagen lang for å bli ferdig til fristen
falle så lang ein er
falle med kroppen rett ut
han fall så lang han var
få lang nase
bli narra
ha lang lunte
vere roleg og tolmodig
vere sein til å oppfatte noko
ha lange fingrar
vere tjuvaktig
i lange tider
veldig lenge
ho har vore sjuk i lange tider
i lengre tid
temmeleg lenge
i lengste laget
litt for lang(t)
filmen var i lengste laget
over lang/langs
på langs
litt etter litt
vere snill som dagen er lang
vere veldig snill
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 38
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100